Telegram-forbudet svikter den russiske opposisjonen
IRussland er meldingstjenesten Telegram den eneste gjenværende arenaen for politisk debatt og regimekritikk. I Norge forbys den i offentlig sektor uten offentlig debatt.
De siste ukene har flere land verden over innført restriksjonermot det kinesiske sosiale mediet Tiktok. Bekymringen er at Tiktok høster inn brukerdata som kan overleveres og utnyttes av kinesiske myndigheter. Norge er ikke et unntak: Før påske fulgte flere offentlige etater opp en anbefaling fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om å slette appen på ansattes tjenesteenheter. I praksis er anbefalingen blitt et forbud.
Norge var derimot det eneste landet som også inkluderte den russiske meldingsappen Telegram i forbudet etter samme risikogrunnlag.
I mediene har anbefalingen utløst en feilaktig fremstilling av disse appene som like aggressive og med like tette bånd til opprinnelseslandenes autokratiske regimer. Siden Telegram er langt mindre brukt i Norge enn Tiktok, har detmuligens vært lettere å godta et slikt premiss.
Selv om forbudet er godtment, bommer Norge på tiltak som er ment å sikre rikets sikkerhet. I stedet signaliserer vi at vi vender ryggen til de siste positive kreftene i Russland og i det russiske eksilmiljøet som jobber for en fremtid uten president Vladimir Putin.
Tynt grunnlag. Ved nærmere ettersyn er NSMS grunnlag for å sidestille Telegram med Tiktok nokså svakt.
NSM viser til Etterretningstjenestens ferske trusselvurdering, «Fokus 2023». Der pekes Russland og Kina ut som de to største statlige trusselaktørenemot Norges sikkerhet. Krigen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene har isolert Russland ytterligere fra Vesten og økt risikoen for russiske cyberangrep. So far, so good.
Videre vises det til en generell trend der apper samler inn brukerdata – noen mer enn andre. Ok, ja, det må vi være forsiktige med. Men det bør gjelde de fleste apper, ikke bare Tiktok og Telegram.
Anbefalingen avsluttes med en teknisk vurdering av appen. Der oppgir NSM at «vi har ingen solide kilder, analyser eller observasjoner som særskilt utpeker Telegram som meldingstjeneste i negativ retning ut ifra et teknisk perspektiv».
Det foreligger altså ingen informasjon som tilsier at Telegram samler inn mer brukerdata enn en vanlig «vestlig» app, i motsetning til for eksempel Tiktok. Likeledes finnes det ikke tilstrekkelig informasjon som tyder på at Telegramhar gitt russiske myndigheter en bakdør inn til brukernes data.
Regimekritikernes app. At inngrep i den enkeltes handlingsrom kan rettferdiggjøres av et «føre-var-prinsipp», og særlig ett der trusselfaren ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort, er farlig og kan umerkbart skli ut i paranoia.
Ironisk nok er denne formen for «sikkerhetisering» den samme mekanismen som fungerer i Russland, bare med et annet fortegn. Dermistenkeliggjøres alt som lukter av Vesten.
Vel så bekymringsfullt er hvilken signaleffekt et så dårlig begrunnet forbud har for dem som daglig kjemper mot Putins regime.
Da Telegram ble stiftet i 2014 av de russiske brødrene Nikolai og Pavel Durov, ble appen raskt populær blant russiske regimekritikere. Den lot dem sende krypterte direktemeldinger til enkeltindivider, mindre lukkede grupper så vel som åpne grupper til flere tusen medlemmer.
Appen ble regnet som sikker. Den var blant meldingstjenestene som sto imot presset fra den føderale sikkerhetstjenesten FSB – arvtageren til KGB – som ønsket å lage en «bakdør» inn i appen. Telegram var en av de fåmeldingstjenestene i Russland der opposisjonelle kunne koordinere møter og protester uten innsyn fra myndighetene. Derfor ble den raskt en skyteskive for sikkerhetstjenestene.
I 2018 ble Telegram forsøkt nedstengt av det russiske medietilsynet Roskomnadzor. Det skjedde etter at appen hadde nektet FSB tilgang til brukerdata og brukernes kommunikasjon med hjemmel i russisk
Ironisk nok er denne formen for «sikkerhetisering» den samme mekanismen som fungerer i Russland, bare med et annet fortegn. Der mistenkeliggjøres alt som lukter av Vesten.
anti-terrorisme. For å tvinge gjennomnedstengningen blokkerte FSB over 19 millioner Ip-adresser knyttet til appens servere.
Aksjonen utløste en enormmotreaksjon fra den yngre generasjonen i Moskva. De kalte den for «et angrep på fremtiden». Over 7000 mennesker fylte gatene i protestmot russisk nettsensur. Enda flere deltok i nettkampanjen #Digitalresistance.
Nedstengningsforsøket ble avbrutt etter kort tid og avslørte FSBS begrensede tekniske kapasitet til å kontrollere appen. Uten en bakdør til brukernes kommunikasjon har FSB senere forsøkt å sabotere appen ved å redusere dens nettrafikk. Så langt har alle forsøkene på å kontrollere Telegram mislyktes.
Nødvendig for å forstå hva som skjer.
Med Telegrams kamp mot det autoritære Russland sombakteppe signaliserer NSMS forbud at Vesten vender ryggen til dem som fortsatt kjempermot autoritære regimer. I tillegg til i Russland har appen vært sentral i vellykkede masseprotester i Hongkong i 2019, Belarus i 2020 og i Iran i 2022, der vanlige folk har stått opp mot autoritære regimer.
Jomer disse regimene strammer inn ytringsfriheten, jo vanskeligere er det for dem som står på utsiden, å skaffe seg informasjon omhva som rører seg på innsiden.
Apper som Telegram er en livline mellom eksilmiljøene i Vesten og dem som fortsatt bor i de autoritære regimene.
For oss som forsker på autoritære regimer, er Telegram et av de fåmediene hvor vi kan skaffe oss et inntrykk av hva vanlige folk er opptatt av, hvordan de omtaler aktuelle hendelser, og hva de tenker om regimene.
Vimå heller ikke glemme at Telegramer et av de viktigste kommunikasjonsverktøyene i krigen i Ukraina. Gjennomtelegram er det mulig for folk i Ukraina og i resten av verden å følge med på – i sanntid – hvilke grusomme krigsforbrytelser som begås av de russiske styrkene, og hvordan ukrainske byer legges i grus.
Uten et sterkere grunnlag som sannsynliggjør at appen samler inn ulovlig brukerdata og infiltrerer kritisk infrastruktur som deles med russiske myndigheter, vil et slikt forbud sende et uheldig signal som underbygger Putins propaganda om at Vesten er «russofobisk» og «russlandsfiendtlig».