Er en au pair faktisk dårlig betalt, eller er dette en myte?
LO-leder Peggy Hessen Følsvik er uenig i min vurdering av au pair-ordningen. Hennes svar er basert på at arbeid i Norge skal utføres med norske lønninger og norske betingelser.
La oss analysere litt hva de faktiske problemene går ut på.
Er det dårlig lønn? Lønnen er kost, losji, månedsbillett på trikken og 5900 kroner. Etter skatt blir dette rundt 5100 kroner til fri disposisjon. De 5100 kan gå til klær, uteliv og hva som måtte være aktuelt. Eller de kan spares i sin helhet.
Er du i et normalt tariffert lavinntektsyrke og bor i Oslo der du selv må betale husleie, mat og alle andre kostnader forbundet med å bo for deg selv, blir spørsmålet: Hvor mange har 5000 kroner igjen til fri disposisjon etter at alle nødvendige utgifter er betalt? Er en au pair faktisk dårlig betalt, eller er dette en myte?
I tillegg er arbeidstiden 30 timer i uken.
Spekulasjoner. Økonomisk er det åpenbart en fordel å bo og spise gratis og få alle kostnader dekket. Men Hessen peker på at grensen mellom fritid og arbeid viskes ut. Det er et poeng og krever at begge parter avtaler ordnede forhold.
Kan det hende at vertsfamilien tilbyr litt ekstra arbeid mot betaling? Det skjer sikkert og er i strid med reglene. Men au pairen er nok begeistret.
Er det noen som utnytter og presser au pairen? Det skjer nok. Men snakker du med dem som representerer au pairene, skjer dette sjelden.
At vertsfamilien får uforholdsmessig mye makt, er et argument det er vanskelig å få grep på. Det virker som om dette er spekulasjoner fra Lo-sjefens side. Med mindre hun mener at vertsfamiliene ofte bryter au pair-avtalen og presser au pairen til lengre arbeidstid eller andre lovstridige forhold.
Kan gjøresomtil praktikantordning. I lys av dette blir det søkt å sammenligne au pair-ordningen med å betale en utenlandsk rørlegger mindre enn en norsk fordi det i hans hjemland er billig å leve. Han skal selv betale for bolig, mat og andre utgifter i Norge.
Det fremstilles ofte som at det å ha au pair er for de rike. De rike klarer seg godt. De ansetter både kokk og butler. De som med all sannsynlighet har glede av dette i Norge, er folk i solide middelklassehjem der far og mor arbeider i staten eller det private og har lite fritid. Noen har turnus som er vanskelig å kombinere med flere barn.
Lo-lederen vil ha ordnede forhold. Det er riktig. Da kan vi omgjøre au pair-ordningen til en praktikantordning med tidsbegrensning også for dem utenfor EØS. Kanskje også la dem jobbe på si med egen arbeidstillatelse, slik det i forrige uke ble foreslått i Aftenposten. Slik kan vi øke den positive effekten for praktikanten.
Noen har spurt om jeg er så sløv at jeg ikke husker om vi hadde 10 eller 15 au pairer. Antallet var for meg lite relevant. Men siden det interesserer: Vi har fire barn med 15 år mellom første og siste. Vi fikk vår første au pair i 1980 og den siste omkring 2010. Det var 15 i alt.