Selvfølgelig skal forskning diskuteres

Det har vært en del debatt om rapporten med forslag til reviderte nordiske ernæringsråd (NNR), som ble lagt ut på høring for to uker siden. Det er bra!

Jeg har ikke, som Audun Korsæth og hans kolleger fra Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) hevder i Aftenposten 12. april, vurdert kvaliteten i arbeidet som er grunnlaget for rapporten. Jeg har derimot advartmot en trend hvor man i stedet for å diskutere forskning med faglige motargumenter, prøver å bygge ned tilliten til forskerne og forskningen uten å bruke faglige argumenter.

I dette tilfellet reagerte jeg på at det ble satt spørsmålstegn ved ekspertisen til de svært dyktige forskere som faktisk har vært involvert i utarbeidelsen av rapporten som nå diskuteres. Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) har siden svart godt på min kritikk.

La det være helt klart. Forskning skal diskuteres – det er selve DNA-ET i forskningsprosessen. Faglige argumenter må møtes med faglige motargumenter. Samtidig er det viktig at forskere hverken skal eller bør erstatte politikere som beslutningstagere.

Politiske beslutningsprosesser består av en rekke ulike hensyn som skal ivaretas og brynes mot hverandre. Det er politikernes domene, ikke forskernes. På den andre siden ligger det i et «kunnskapsdemokrati» betydelige forventninger til at politiske beslutninger skal være faglig begrunnet. Et godt og åpent kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger bygger tillit og demokrati. Dette er sentrale samfunnsverdier som ikke må forkastes.

❝ La det være helt klart. Forskning skal diskuteres – det er selve DNA-ET i forskningsprosessen.