Fake news kan være falske nyheter
Nettrollene er visst ikke så farlige som mange har trodd.
Russiske nettroll sørget neppe for at Donald Trump slo Hillary Clinton i USAs presidentvalg i 2016. Det viser en studie. For mange som har ropt alarm, kan det være litt ergerlig. Meg for eksempel. «Denne gangen kan de mange falske historiene som svirret om Clinton, ha bidratt avgjørende til Trumps knappe seier», skrev jeg i Aftenposten i desember 2016.
Men svaret ser altså ut til å være nei, riktignok med to fotnoter.
Jo, Russland jobbet hardt for å sverte Det demokratiske partis kandidat, Clinton. Russerne ville ha republikaneren Trump. Og ja, trollfabrikken Internet Research Agency i St. Petersburg fyrte av en mengde løgner om Clinton på Twitter i USA.
En forskningsartikkel i Nature Communications viser likevel at 70 prosent av meldingene ble sett av kun én prosent av USAs Twitter-brukere. De aller fleste var fra før sterke tilhengere av Trump. Ingenting tyder på at virksomheten endret stemmegivning i vesentlig grad.
Kun Twitter.
Den ene fotnoten er at forskerne kun har vurdert Twitter, ikke andre plattformer der russerne også var i sving.
Den andre er at forskerne kun har sett på selve trollingen. Russerne hacket også Det demokratiske partis e-postserver og slapp ut en mengde meldinger som Clinton-kampanjen fikk store problemer med å håndtere i innspurten foran valget. De ble grundig dekket av alle medier og kan godt ha bidratt til Trumps seier.
Morgenbladet har snakket med sentrale forskere om falske nyheter. I sum sier de dette: «Twitter-troll har liten innflytelse. Folk er ikke mer konspiratoriske enn før. De farlige løgnene kommer fortsatt fra toppen. Fortellingen om postfakta-samfunnet er gal».
Gode nyheter.
Helt ny er erkjennelsen ikke. De siste årene har et økende antall forskere pekt på manglende empiri for at falske nyheter er et stort problem.
Ytringsfrihetskommisjonen var i fjor ute i samme ærend. Den var mer bekymret for at folk med makt stadig hevder at informasjon de ikke liker, er «fake news». Og at påstanden om det store problemet brukes som påskudd for å begrense mediefriheten. Et skrekkeksempel her kan (også) hentes fra Russland: Landets lov mot «falske nyheter» hindrer nå sannferdig rapportering om krigen i Ukraina.
Ellers ser dette jo ut som gode nyheter. Nettroll er ikke så effektive som man kunne frykte. Noe som delvis skyldes at folk flest ikke er så dumme som man også kunne frykte.
Nedlegge Faktisk.no?
Enkelte er riktignok villige til å tro på hva som helst av tøv, det kan jeg stadig se i min e-postboks eller i et sosialt medium, men kanskje er de få. Hurra for det.
Mange har i så fall tatt feil. Verdens helseorganisasjon og andre mente spredningen av falske nyheter om covid-19 og vaksiner var like farlig som selve pandemien.
Forskning viser nå at folk under pandemien vendte seg mot etablerte, troverdige medier i større grad enn før. Da er det kanskje bare å nedlegge Faktisk.no og glemme det hele? Nå ja.
Øker ikke.
Morgenbladet intervjuet professor i statsvitenskap Joseph Uscinski ved Universitetet i Miami. Han slår fast at troen på konspirasjonsteorier (bygd på falske nyheter) ikke øker.
Hvordan forklarer Uscinski da stormingen av Kongressen i Washington D.C. i januar 2021? De som trengte seg inn for å hindre Trumps avgang som president, bekjente seg jo åpent til «QAnon», et knippe konspirasjonsteorier på USAs ytterste høyrefløy.
Forskeren «vil ikke minimere betydningen av det som skjedde», men «vi snakker om en liten gruppe mennesker som var der fordi de fikk beskjed av Donald Trump om å være der», sier Uscinski.
Former ikke folk.
Folk tror ikke på konspirasjonsteorier fordi de eksponeres for dem, mener han. Det er motsatt. Folk griper til en slik teori fordi de vil ha bekreftet et verdenssyn de har fra før.
Dette synet formes av psykologi, livsbetingelser og en mørk understrøm i amerikansk kultur. Den er ikke ny. Den blomstrer i perioder med lav tillit til makthavere. Midt på 1970-tallet var tilliten til politikere på et bunnpunkt. Da steg andelen som trodde på en stor konspirasjon bak drapet på president John F. Kennedy i 1963, til over 80 prosent.
I dag fører flere kriser til at tilliten igjen er lav. Det nye er, slik Uscinski gjengis av Morgenbladet, at eliter på høyresiden selv bruker konspirasjonsteoriene. De gjør det dels fordi de tror på dem, dels fordi de ser seg tjent med det.
Farligere enn før?
Uscinski er eksperten. Men begrunner han godt at falske nyheter og konspirasjonsteorier ikke er farlige i dag? Og ikke farligere enn før?
Om de skaper forvridde virkelighetsoppfatninger eller «kun» brukes som styrkedråper og verktøy av folk som har dem fra før, er vel ikke avgjørende? Ikke hvis nye muligheter for rask spredning øker faren for mobiliseringer som den i og ved Kongressen i USAs hovedstad i januar 2021.
Selv om falske nyheter ikke er mer utbredt blant folk flest, slik forskerne er kommet til, kan de likevel være mer potente. De kan ha større kraft til å få de som tror på dem, til å gjøre dumme ting.