Covidforeningen etterlyser bedre definisjon på senplager
Mange pasienter med senfølger er skeptiske til studien som viser at også ikke-smittede har symptomer på senskader.
Norsk Covidforening mener man ikke kan konkludere med at personer som ikke har hatt korona opplever like mye senskader som smittede. Aftenposten skrev nylig om en studie som er gjort blant 500 ungdommer i alderen 12 til 25 år. Ca 400 av dem var smittet med covid-19, 100 var ikke smittet.
Ifølge forskeren Vegard Bruun Bratholm Wyller ved Ahus viste studien at risikoen for senskader etter covid-19 er like stor i de to gruppene.
Dette er ikke nestleder i Norsk Covidforening, Lillann Bue, enig i:
– Slik studien blir fremstilt, er det fort gjort å få inntrykk av at den har funnet lik mengde long covid-symptomer hos ungdommer uten gjennomgått covid-19, som hos dem som har vært smittet.
– Dette stemmer ikke: Ser man på datamaterialet, viser studien en stor økning i risiko for langvarige covid-symptomer blant sistnevnte, sett opp mot kontrollgruppen, sier Lillann Bue.
Også i sosiale medier har mange koronapasienter kritisert studien som er publisert i Jama Network Open.
❝ Foreløpig har vi ikke tilstrekkelig pålitelige data til å vite hvorfor folk opplever ulike symptomer og symptomlengde
Jan P.W. Himmels, FHI
– Forklarer ikke årsaken. Studien brukte en tolkning av WHOs definisjon på long covid. Bue mener det studien først og fremst kan si noe om, er om denne bruken av definisjonen er hensiktsmessig i denne typen forskning
Bue sier studien ikke svarer på om hvorvidt sykdommen long covid eksisterer, eller hvilke årsakssammenhenger som ligger bak tilstanden.
Norsk Covidforening understreker at det trengs mye mer forskning på diagnostikk, sykdomsmekanismer og behandling.
– Mer, bedre og mer relevant long covid-forskning er blant kjernesakene Norsk Covidforening jobber for. Utvikling av en mer treffsikker definisjon vil også bero på nettopp dette.
– Må ses i sammenheng. Folkehelseinstituttet synes studien er interessant, men presiserer at enkeltstudier alltid må sees i en større sammenheng. Det sier seniorrådgiver Jan P.W. Himmels.
Han mener man må analysere flere studier systematisk.
– Det må vi for å sikre at funnene ikke bare representerer gruppen av individer som er undersøkt, som muligens ikke er representative for hele samfunnet.
Også han trekker frem at mange av de rapporterte symptomene etter covid-19 er uspesifikke.
– Derfor er det ikke overraskende å finne disse også til en viss grad i befolkningen generelt. Foreløpig har vi ikke tilstrekkelig pålitelige data til å vite hvorfor folk opplever ulike symptomer og symptomlengde ved oppfølging.
Ble vaksinert etter hvert. Et av spørsmålene knyttet til studien er deltagernes vaksinestatus.
Forsker Vegard Bruun Bratholm Wyller klargjør:
– Ved oppstart var det nesten ingen vaksinerte i den aktuelle aldersgruppen. Men ved seks måneders oppfølging hadde vaksinasjonsprogrammet også nådd ungdommene og unge voksne. Da var 62,0 prosent av de smittede vaksinert. Tallet for dem som ikke var smittet, var 90,6 prosent.
Forskerne testet på ulike måter om vaksinasjonsstatus kunne tenkes å ha betydning for resultatet. Ingen av disse tilnærmingene ga noen holdepunkter for at vaksinasjonsgrad har noe å si for langvarige symptomer/long COVID.