Hallo? Er det noen der ute?
Olaug Bollestad vil gi deg en klem.
Hun var blid og gul. Eller kanskje litt gulgrønn. Omtrent som løvet som spretter i skogen sørpå nå. Mens nyhetsvarslene raste inn med lekkasjer fra Arbeiderpartiets valgkomité, forsøkte Olaug Bollestad å holde på oppmerksomheten til sitt eget landsmøte på Hamar.
– 4. september 1933 ble partiet vårt grunnlagt. Vi fyller dermed 90 år i år! sa Bollestad begeistret.
Målingene tyder på at 90 år med Kristelig Folkeparti er tilstrekkelig for velgerne. Det går ikke så bra med partiet. Det tok Bollestad med godt humør.
– Vi står på skuldrene til de som gikk før oss. Vi forvalter deres arv, sa hun.
90 års historie
Og for en arv! Kamp mot avkriminalisering av homofili. Partiet mente forbud var viktig for «å unngå at unge mennesker skulle utvikle seg til å bli varige homoseksuelle». Kamp mot selvbestemt abort. Kamp mot partnerskapsloven. Kamp mot likekjønnet ekteskap.
Eller som Bollestad sa det: KrFs 90 år lange historie er full av folk som har «brukt makten de har hatt, til å fremme nestekjærligheten, menneskeverdet og forvalteransvaret».
På årets landsmøte skal partiet – hvis forslaget blir vedtatt – akseptere likekjønnede ekteskap. KrF gjør slik det pleier. Partiet kommer nølende 15 år etter alle andre.
Men noe ligger fast. Og størst av alt er kontantstøtten.
– I dag morges satte jeg kaffen i halsen da jeg åpnet avisen, sa Bollestad.
Nyheten var at regjeringen vil stramme inn mindre på kontantstøtten enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk inn for i Hurdalsplattformen.
Midtstripen.
– Dette viser i klartekst hvorfor KrF er viktig i norsk politikk, sa Bollestad.
Så om noen måtte lure, er poenget med KrF å kjempe for en ordning som stadig færre bruker.
Før landsmøtet forsøkte Bollestad å forklare KrFs posisjon i norsk politikk.
– Et sentrumsparti, hverken rødt eller blått, men gult: Vi følger den gule midtstripen, sa hun til Aftenposten.
Men på hvilken side av stripen kjører hun? Hvilken vei følger KrF den gule midtstripen? Er det en dobbel gul stripe som det er forbudt å krysse?
– Vi gjør nå det vi kan for å være en gul stripe i veien – et gult sentrumsparti i politikken, sa hun til Vårt Land.
Ambisjonen er ikke å sitte i førersetet. Den er ikke å kjøre svart statsrådsbil. Den er ikke er ikke å vise vei. Den er bare å ligge der i midten og av og til bli overkjørt.
Kanskje atomkraft.
Før landsmøtet sa Bollestad at hun var lei for KrFs pekefingre. Partiet kan amputere en hel del og fortsatt ha rikelig igjen. Hun vil bli husket «som en som legger armen rundt folk».
KrF har prøvd slikt før. Det gikk ikke så bra. Det er noen tiår siden SVs Hanna Kvanmo ba daværende KrF-leder Kåre Kristiansen «ta vekk den klamme prestehanda». Men en arm fra Bollestad virker mer fristende.
– I vårt 90 år lange liv er det én ting som har ligget fast og som fortsatt er vår grunnmur: Vi bygger politikk på de kristne verdiene, sa Bollestad.
I helgen vil partiet kanskje si ja til noe som virkelig kan bli et varig monument over KrF. Partiet vil kanskje bestemme seg for å kjempe for atomkraft i Norge.
Det radioaktive avfallet må lagres i noen tusen år. Nærmere evigheten er det vanskelig å komme. Selv for KrF.