Alsgaard-oppfinelse I bitter rettsoppgjør
I flere år har rettssaken pågått om patenttyveri av en norsk skibinding. Men konflikten inneholder også en ukjent side. Et kjølig forhold mellom en OL-vinner og skiprodusenten.
Igarasjen hjemme på Nannestad for 15 år siden. Bilen har fått plass der inne – så vidt. Skismurning og en haug med lagrede ting fyller opp resten av rommet. Men Thomas Alsgaard rydder plass til en idé han har grublet på over lang tid.
I sitt lille garasjeverksted legger han til «noe greier» og «fjerner noe annet». Til slutt ligner prototypen på en flyttbar skibinding. Der tanken er at du ikke trenger å ta av deg skiene i fart og justere bindingen med spesialverktøy. I stedet festes bindingen med et knepp til en skinne (NIS-plate) som er limt på skiene. Langrennsløperen skal kunne bøye seg ned og låse opp bindingen med et enkelt håndgrep.
Hvis bindingen flyttes noen centimeter bakover, løftes skien opp fra snøen, gliden blir bedre og slitasjen på smurningen reduseres. Hvis skibindingen flyttes den andre veien, maksimeres feste og kraften i frasparkene.
Men Alsgaard trenger hjelp der inne i garasjen. Oppfinnelsen er tross alt «hjemmesnekret». Den er bra nok til å få frem ideen, men detaljene må synliggjøres mer.
Alt må løftes opp på et mer profesjonelt nivå. Det skal Alsgaard si mer om lenger ned i denne saken.
Forløperen til Move-bindingen.
Alsgaard med fem OL-gull og seks VM-gull på CV-en, søker direkte hjelp hos Madshus og teknisk direktør Gunnar Bjertnæs. Alsgaard har en konsulentkontrakt med skiprodusenten. Han skal være en bidragsyter med ideer, testing av nye produkter og være en medieperson for Madshus.
Med applikasjonsprogrammet Autocad fintegnes og videreutvikles skibindingen.
Madshus tar patent på den flyttbare skibindingen. Det vil si at skiprodusenten har enerett til oppfinnelsen. Alsgaard og Bjertnæs blir stående som oppfinnere, men har ingen rettigheter som privatpersoner.
Nisjebedriften Rottefella AS får lisensen. Ved å betale et ukjent beløp til Madshus sikrer de seg alle kommersielle rettigheter. I 2017 lanseres Move-bindingen, og store ord brukes om nyvinningen: «Skibindingen vil ha like stor innvirkning på langrennssporten som giret har det i sykkel», er det en som sier.
Men tonen skal raskt bli en helt annen.
Påstand om tyveri av patentet.
Vi går seks år tilbake i tid, til 2017.
Rottefella AS legger frem blodrøde regnskapstall. Inntektene hadde stupt for aller første gang på mange år. Selv om skiproduksjon er en mikro-bransje i verdensmålestokk, er konkurransen beinhard blant noen få. En ny detalj med skiene, en ørliten forandring på skiskoene eller modifiseringen av skibindingen, kan gi store millioninntekter.
Nisjebedriften ved Drammen hadde mistet grepet med skibindingen New Nordic Norm (NNN). Helt siden 80-tallet hadde Rottefella vært markedsledende med denne bindingsstandarden. Nå lanserte den østerrikske skiprodusentene Fischer og franske Rossignol sine egne skibindinger. Omsetningen til Rottefella falt med 37 prosent, eller 57 millioner kroner, viser bedriftens regnskap.
Rottefella går tungt inn for å sikre seg lisensen til den flyttbare bindingen.
Og med Move-bindingen peker salgstallene til Rottefella igjen i retning himmelen.
Går rett i fellen – eller har de lov.
Tre år etter Move-bindingens fødsel kommer enda en flyttbar skibinding på markedet. Denne kan også justeres i fart og festes til en plate på skien.
Ligner de ikke vel mye på teknologien til Move-bindingen?
Den nyeste skibindingen på markedet heter Prolink Shift-in, og bak står en av verdens største sportsutstyrsprodusenter, Amer Sport. Konsernet med hovedkontor i Helsingfors eier blant annet Salomon og Atomic. Nå ender de
alle i det norske rettsapparatet. Rottefella og Madshus anklager Amer Sport og skiprodusentene for å ha stjålet deres teknologi – og går til søksmål.
Det er Teknisk Ukeblad som melder dette først.
I Oslo tingrett vant først Rottefella og Madshus frem. Salomon og Atomic fikk forbud mot å selge skibinding Prolink Shift-in. Samtidig ble de dømt til å betale 26 millioner til Rottefella for brudd på patentrettighetene, pluss sakskostnader.
Men motparten anket. I tillegg kom de med et motsøksmål. I Borgarting lagmannsrett i mars krevde Salomon og Atomic, samt deres eier Amer Sports, tilbake nær 30 millioner kroner fra de norske selskapene. Rottefella på sin side mener de har tapt 98 millioner kroner på konkurrentens binding.
Om kort tid blir det avsagt dom i en sak som har kostet nærmere 20 millioner kroner i advokatutgifter.
Men hva skjedde med han som hadde ideen til det hele?
Irriterer seg over Rottefella-lisens.
Vi får tak i Thomas Alsgaard på mobiltelefon. 51-åringen har siden han la opp i 2015 drevet hovedsakelig med lederutvikling og foredragsvirksomhet. Han har også vært med i flere reality-programmer som «71 grader nord» og «Skal vi danse».
Alsgaard forteller om da han alene lagde prototypen på bindingen i garasjen. Og da Madshus omsatte ideen hans til tegning. Men så forteller han åpent om en ukjent side av patent-konflikten. Den som er mellom ham og Rottefella.
Mens skiprodusenten har tjent millioner av kroner på Move-bindingen, har ikke Alsgaard fått fem flate øre. Rottefella har lisens på den flyttbare skibindingen.
– Og det irriterer meg litt, sier Alsgaard.
– Irriterer det deg?
– Ja, det gjør det. Men det er jo sånn det er. Masse juridiske rettigheter som jeg ikke har greie på. Men prototypen ble bygget i min garasje, og ideen kom fra mitt hode.
– Har du noen rettigheter i dag eller ligger alt hos Rottefella og Madshus?
– Nei, jeg har ikke noen rettigheter til det i dag.
– Så når de selger mange bindinger, får ikke du noe ig jen for det?
– Det er riktig.
– Men hva tenker du om det?
– Det er nok helt sikkert riktig juridisk. De har nok rettighetene på sin side. Jeg bare synes at man kan være såpass rause med hverandre at man kan snakke sammen om det. Og finne løsninger som alle synes er OK, sier Alsgaard.
Det blir stille noen sekunder i telefonen. Før han fortsetter:
– Men det gnager meg ikke så mye. Jeg synes det er gøy at folk bruker bindingen, og at den funker.
– Betyr det at du ikke har vært med under rettssaken?
– Da de gikk til rettssak mot Salomon for å forsvare sine rettigheter, ville Rottefella at jeg skulle stille som vitne for å forsvare deres rettigheter. For meg ble det litt sånn: «For pokker, det er jo min idé, men jeg har ingen rettigheter.» Og så ønsker de at jeg skal vitne og forsvare Rottefellas rettigheter? Jeg sa at dette må vi snakke om. Da ble jeg bare kalt grådig av advokatene, og da gadd jeg rett og slett ikke mer.
– Og?
– Det er ikke pengene det er snakk om her. Men det er sunt og bra at voksne mennesker klarer å snakke sammen og finne løsninger på ting.
Alsgaard sier han var inne på tanken om å gå til noen andre med bindings-ideen i 2008. Han nevner industridesigneren Bård Eker.
– Men så var jeg hos Madshus. De gjorde tegninger og likte ideen, sier Thomas Alsgaard.
Dette svarer Rottefella: Aftenposten har bedt om en kommentar fra Rottefella på Alsgaards misnøye. Administrerende direktør i Rottefella, Torstein Myklebostad, svarer følgende på e-post:
– Rottefella har flere produkter som bruker Move-systemet, og disse bygger delvis på Rottefellas egen teknologi, samt at vi har en lisens fra Madshus. Lisensen gjelder en oppfinnelse fra Madshus, der Thomas Alsgaard er oppført som en av oppfinnerne og var den som først kom på løsningen, skriver han.
Myklebostad sier de kjenner Alsgaard som en viktig del av Madshus-familien, både som junior og aktiv landslagsløper. – Rottefella har også et positivt forhold til Alsgaard, som blant har vært engasjert som konsulent og har bidratt med testing av Move. Vi har ellers ikke hatt noen dialog med Alsgaard rundt lisensavtalen, den innebærer at vi betaler en royalty til Madshus, skriver Torstein Myklebostad.
Fakta.
Dette krangler de om Rottefella og Madshus
tok ut søksmål mot Amer Sport. De mener at patentet til deres justerbare skibinding og platen/skinnen denne festes til, krenkes.
Amer som blant annet eier
Salomon og Atomic, mener på sin side at de ikke gjør inngrep i gyldige patenter med sin
Amer fremmet i tillegg
motkrav mot Rottefella med påstand om inngrep i deres flyttbare bindingsteknologi.
Amer har også anført
at Rottefella gjør inngrep i Atomics varemerke MOVER.
Rottefella mener videre at
Atomics registrering av varemerket MOVER er ugyldig, og at deres Move uansett ikke gjør inngrep i varemerket.
Saken gikk i Oslo tingrett
mai 2021. Tingretten mente Amer hadde begått patentinngrepet med forsett, altså at de var klar over at Rottefellas og Madshus' patenter ble krenket. Dommen ble anket. Ny runde i Borgarting lagmannsrett 21. mars. Dommen er fortsatt ikke avsagt. Det ble imidlertid opplyst i retten på siste dag at partene vil bli orientert rundt 1. mai dersom dommen ikke blir avsagt før den tid.
De har nok rettighetene på sin side. Jeg bare synes at man kan være såpass rause med hverandre at man kan snakke sammen om det.
Thomas Alsgaard