Amnesti førte til søknadsrush

På to måneder mottok Plan- og bygningsetaten (PBE) like mange søknader om nye boliger som i hele 2021.

Bommen gikk ned 6. april i fjor. Alle byggesøknader i Oslos småhusområder ble lagt på is. Nye, strengere regler for småhusområdene ble lansert: Det skulle bli slutt på uheldig fortetting, nedbygging av grønt og kasser med takterrasser.

Men etter press fra flere hold foreslo Høyre, Venstre og Rødt å innføre et «amnesti». Det åpnet for at folk kunne sende inn byggesøknader etter gamle regler i åtte uker fra midten av februar. Dette amnestiet på åtte uker gikk ut i midten av april. Opphevelsen førte til at saker som ble mottatt i forbudsperioden, umiddelbart ble tatt opp igjen til behandling.

Det kom inn 345 søknader om nye boliger i småhusområdene i den åtte uker lange amnestiperioden.

Til sammenligning kom det inn 344 søknader i hele 2021.

– Hva var det vi sa? Flere advarte i forkant om at et amnesti ville føre til at det ville komme et rush av søknader. Og at mye av det planen skulle hindre ville bli godkjent.

– Det var akkurat en slik «bonanza» vi fryktet og advarte mot, sier MDGS Sigrid Heiberg. Men siden opposisjonen ville tvinge gjennom amnestiet uansett, ble også MDG til slutt med på vedtaket.

Nå håper Heiberg at søknadene som er godkjent, ikke vil føre til for store inngrep i nabolag som skulle vært beskyttet.

Også PBE var skeptisk i forkant:

– Vi fryktet at å åpne for nye søknader i åtte uker kunne føre et stort antall søknader, og at enkelte av de nye prosjektene kunne undergrave noen av formålene med revisjonen av småhusplanen. Dette visste seg dessverre å stemme, sier Hanne Høybach, direktør i avdeling for byggeprosjekter i etaten til magasinet Byplanoslo.

Angrer ikke. Høyres James Stove Lorentzen var en av arkitektene bak amnestiet. Han innrømmer at han er overrasket over at det kom så mange nye søknader, men angrer ikke:

– Nei. Det var en god grunn til å gjøre dette. Og i det store bildet tror jeg det vil stå seg.