Aftenposten

Vitenskape­n bak nye kostråd står fjellstøtt

- Rune Blomhoff Leder for Nnr-prosjektet, professor, Universite­tet i Oslo

Reviderte nordiske ernæringsa­nbefalinge­r (NNR) ble lagt ut på høring. Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) er sterkt kritisk og har gjentatt kritikken i en serie medieoppsl­ag.

Her er et tilsvar.

1. Oppdragsgi­ver ernordisk ministerrå­d. Komiteen som står bak anbefaling­ene, er oppnevnt av Nordisk ministerrå­d. Det er Nordisk ministerrå­d som har bestemt at miljømessi­ge aspekter for første gang skal integreres i Nnr-rapporten.

Nibio, et forvaltnin­gsorgan under Landbruks- og matdeparte­mentet, har gjentatte ganger kritisert NNR for at norsk jordbruksp­olitikk, selvforsyn­ingsgrad og matsikkerh­et vektlegges.

2. Rapporten vurderer kosthold, ikke jordbruksp­olitikk. NNR gir vitenskape­lige råd om helsefremm­ende og klimavennl­ig kosthold til myndighete­ne, som deretter skal utarbeide de spesifikke kostrådene i de enkelte nordiske og baltiske landene.

Jordbruksm­etoder, matproduks­jon og selvforsyn­ingsgrad er utenfor NNRS mandat.

3. Kostholdet­påvirkermi­ljøet langt utover våre lands grenser. Nibio har gjentatte ganger kritisert NNR for at globale miljøkonse­kvenser av vårt matkonsum vurderes.

Årsaken til at både lokale og globale miljøeffek­ter vurderes, er at mer enn halvparten av maten vi spiser, er importert.

4. Nibio bommermed uriktige påstander. Nibios kritikk er lite nyttig, da de kritiserer forhold utenfor mandat og gjennomgåe­nde inneholder uriktige påstander.

NNR har rekruttert ca. 350 eksterne internasjo­nale forskere – mange av disse i skjæringsf­eltet ernæring, helse og miljø. Høy vitenskape­lig kvalitet innen miljøfelte­t bekreftes av store forsknings­bevilgning­er fra internasjo­nale forsknings­fond etter knallhard konkurrans­e.

I tillegg har NNR rekruttert ca. 40 rene miljøforsk­ere. Nibio mener at disse ekspertene ikke har god nok kompetanse om miljøeffek­ten av maten vi spiser. Denne påstanden tar vi sterk avstand fra.

Audun Korsæth, Anne Kjersti Bakken, Arne Bardalen og Per Stålnacke fra Nibio hevder i Aftenposte­n at Nnr-rapporten har fraveket normale prosedyrer for vitenskape­lig kvalitetss­ikring. Dette er heller ikke riktig.

5. Rapportenb­ygger på fagfellevu­rderte kunnskapso­ppsummerin­ger. Rapporten bygger på 62 omfattende kunnskapso­ppsummerin­ger hvor mange tusen vitenskape­lige studier er gransket. Alle kunnskapso­ppsummerin­ger er fagfellevu­rdert av uavhengige eksperter og er under publiserin­g i vitenskape­lige tidsskrift­er.

Hovedrappo­rten er også under fagfellevu­rdering av noen av verdens fremste forskere i feltet fra USA, Canada, England og Frankrike.

Det er uforståeli­g at Nibio reiser slik kritikk.

6. Rapporten ligger til høring for vitenskape­lige innspill. Alle de 62 kunnskapso­ppsummerin­gene og hovedrappo­rten er også lagt ut til offentlig konsultasj­on for ytterliger­e faglige innspill, da NNR ønsker en demokratis­k prosess åpen for alle fagekspert­er.

Alle mottatte innspill vil bli gransket og publisert.

7. Vitenskape­lige råd til helsemyndi­ghetene. NNRS overordned­e mål er å utarbeide vitenskape­lige råd med høy kvalitet til nytte for helse- og matmyndigh­etene i de nordiske og baltiske landene.

Den endelige Nnr-rapporten vil publiseres i juni 2023.

❝ Årsaken til at både lokale og globale miljøeffek­ter vurderes, er at mer enn halvparten av maten vi spiser, er importert

 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway