Vestlige land kan bli lammet hvis Kina kaprer satellitter
Moderne militærstyrker kan bli satt helt ut av spill uten satellitter. Og for folk flest kan cyberangrep eller nedskyting av satellitter få dramatiske følger.
Uten satellitter som sikrer kommunikasjon, blir Forsvaret sittende med masse utstyr som ikke fungerer. Kampflyene står på bakken. Regjering, generaler og forsvarsstab mister kontakten med avdelinger, baser, skip og Nato-allierte.
Men det blir ikke moro å være sivilist heller. Det moderne samfunnet er blitt helt avhengig av digitale systemer.
Hvis satellittene plutselig en dag ikke lenger fungerer, blir hverdagen for de fleste av oss en helt annen enn vi er vant til. Her er noen eksempler:
→ Internett vil knapt virke
→ Mobiltelefoner mister nettilgang.
→ Telefonforbindelsen til utlandet faller ut, satellitt-telefoner blir ubrukelige.
→ Alle GPS-signalene er borte. Det betyr at uvær vil komme plutselig fordi værvarsling ikke fungerer. Fiskere og andre på havet mister navigasjonsmulighet
→ Vannforsyning og strømnett kan bli rammet.
→ Pengetransaksjoner fungerer bare kanskje, og verdensøkonomien går i lavgir.
→ Signalanlegg på jernbanen fungerer enda dårligere enn de gjør i dag
Flyten i biltrafikken rammes av problemer med trafikklyssystemer.
→ Flytrafikken stanser opp.
Og det er bare begynnelsen på problemene.
Kan stoppe samfunnet. Kina utvikler avanserte cyber-våpen for å ta kontroll over fiendtlige satellitter. Det vil gjøre satellittene ute av stand til å overføre data og drive overvåking i en konflikt eller krig. Det fremgår av et hemmelig dokument, ett av mange som skal ha blitt lekket av en amerikansk 21-åring i en reservestyrke tilknyttet USAs luftforsvar.
Hvis kineserne lykkes, vil evnen til elektronisk krigføring langt overgå hva Russland har fått til i Ukraina, fremgår det av det CIA-merkede dokumentet.
Lekkasjen er omtalt av Financial Times. De bekrefter bekymringer som stadig oftere høres fra militært hold i USA.
«Katastrofalt angrep». Også Russland er aktive på cyberfronten. Russiske cyber-angrep lyktes i å lamme tusenvis av rutere fra satellittselskapet Viasat i timene før Russland startet sin storinvasjon 24. februar i fjor. Viasat leverte kommunikasjonstjenester både til ukrainere flest og det militære.
En ukrainsk talsmann kalte den gang angrepet for «katastrofalt». Også Viasat-kunder i Polen, Italia og Tyskland ble rammet, i tillegg til et hundretall vindturbiner. I Norge mistet meteorologer på øyene Hopen og Bjørnøya i Barentshavet internett, telefon, radio og TV i et par uker som følge av cyberangrepet.
Det russiske angrepet på Viasat gjorde at ukrainske militære ledere ikke lenger kunne gi ordre til soldatene → i frontlinjen annet enn ved å dra dit og gi beskjeder på stedet. Og ukrainske tropper mistet muligheten til å vite hvordan russiske styrker beveget seg – annet enn ved direkte observasjon på bakken.
Men Kinas mål skal være langt mer avanserte.
❝ Kina investerer aggressivt i teknologi ment for å forstyrre, forringe og ødelegge vår romkapasitet. (...) Truslene mot amerikanske satellitter er i ferd med å bli mer kompliserte og uforutsigbare. Sjefen for USAs romstyrke (US Space Force), general B. Chance Saltzman
Kinesisk storsatsing. Viasathackingen skjedde ved at russerne brøt seg inn i selskapets datasystemer. Modemene fikk så instruksjoner som gjorde at de fungerte dårlig. Kina, derimot, ønsker å kunne slå ut satellittenes evne til å kommunisere med hverandre og formidle signaler til våpensystemer.
Sjefen for USAs romstyrke (US Space Force) er general B. Chance Saltzman. Sist måned fortalte han Kongressen i USA om Beijings utvikling av offensive cybervåpen i rommet. Målet skal være å bli den ledende verdensmakt utenfor atmosfæren innen 2045. Det skriver Financial Times:
– Kina investerer aggressivt i teknologi ment for å forstyrre, forringe og ødelegge vår romkapasitet, sa Saltzman.
Kinas militære har utplassert 347 satellitter. 35 skutt opp bare det siste halvåret. Satellittene kan overvåke, spore og angripe amerikanske styrker i mulig konflikt i fremtiden, hevder generalen.
USA ikke kampklar. I januar erkjente han i praksis at amerikanske styrker ennå ikke er klare til å møte for utfordringen fra Kina militært.
– Truslene mot amerikanske satellitter er i ferd med å bli mer kompliserte og uforutsigbare. Det vil kreve nye måter å trene på og forberede seg på en mulig konflikt, sa generalen til pressen. Ett av hans viktigste mål er derfor å få på plass «kampklare styrker».
Han trakk frem nye lærdommer fra krigen i Ukraina. Én av dem er at rombaserte systemer i økende grad er blitt helt avgjørende for militære operasjoner, og at både satellitter og bakkesystemer er blitt angrepsmål.
Han bekreftet at utfordringen for militæret er at satellittene er sårbare, og at hans folk ikke er trent for anti-satellitt-krigføring.
Saboterer GPS i Finnmark. Norge er allerede vant med å bli rammet av elektronisk krigføring.
Etter Russlands invasjon av Ukraina i fjor, har omfanget skutt i været.
Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er antall dager med jamming i Øst-Finnmark femdoblet fra 2021 til 2022.
Dette har ført til store problemer med mottak av GPS-signaler i regionen.
Russlands bruk av jamming som områdeforsvar rundt viktige baser og andre installasjoner har også økt kraftig. Det viste en kartlegging gjort av Faktisk Verifiserbar.
Truslene er såpass reelle at soldater har begynt å trene på det:
– Det amerikanske forsvaret startet for mange år siden å øve på gjennomføring av militære operasjoner i et område hvor GPS-signalet er blokkert av en fiende, skriver Per Erik Solli, senior forsvarsanalytiker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, i en epost til Aftenposten.
Vladimir Putin sliter på slagmarken i Ukraina. Men det finnes en krig i krigen. Her er uniformen byttet ut med tastatur. Og her taper ikke Russland, ifølge ekspertene.
Hver dag bruker gjennomsnittspersonen to timer av livet sitt på sosiale medier. Det skrolles, kommenteres, likes og engasjeres. Og manipuleres.
For kampen om virkelighetsoppfatningen på sosiale medier er en viktig del av Putins krigføring i Ukraina. Det viser rapporter fra Nato Strategic Communications Centre of Excellence.
Senteret har oppsøkt tre russiske selskaper, et indisk og et nigeriansk. Disse selskapene selger falske visninger, reaksjoner og kommentarer på sosiale medier. Det de fant, sier noe viktig om Putins propagandakrig – og hvorfor han får holde på.
Billig og effektivt. Senteret oppsøkte selskapene med knapt 2000 kroner (168 euro). Der kjøpte de uekte engasjementer på 44 Facebook-, Instagram-, Twitter-, Youtube-, Tiktok- og Vkontakte-poster.
For tusenlappene fikk de tilbake:
→ 1225 kommentarer
→ 6560 likes
→ 15.785 visninger
→ 3739 delinger
Eksperimentet ble gjennomført i september og oktober 2022. Fire uker etterpå var fremdeles 93 prosent av det kjøpte, falske engasjementet ute på sosiale medier.
Konklusjonen til senteret er: Selv om de ulike plattformene forsøker å ta ned falsk innhold, lykkes de ikke.
Slik manipuleres det. – Russerne er nok mer effektive enn mange liker å tro. Russiske aktører er svært aktive med å drive manipulasjon på nett og i sosiale medier, men effekten varierer. Ikke alle målgrupper er like enkle å påvirke.
Det sier Eskil Grendahl Sivertsen. Han er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt og har russisk informasjonskrig som spesialfelt.
Han forteller at fremdeles skjer mye av den russiske internettkrigen ved hjelp av falske profiler. Disse lages ved hjelp av dataprogrammer. De kan deretter brukes til å gi ønsket innhold en boost.
Det kan også gjennomføres såkalte botsangrep der titusenvis av falske profiler følger og deretter avfølger samtidig for å straffe en nyhetsformidler i algoritmen. Det siste skjedde for eksempel sist fredag. Da ble Twitter-profilen til nyhetstjenesten Nexta angrepet av 10.000 falske profiler på et døgn.
– Dette skjer samtidig som russiske propagandakanaler som RT og Sputnik publiserer sine saker. Disse blir igjen plukket opp av
❝ Russerne er nok mer effektive enn mange liker å tro Eskil Grendahl Sivertsen, Forsvarets forskningsinstitutt
det vi kaller proxy-nettsider, forklarer Sivertsen. En proxy-nettside ser ut som en uavhengig nettside, men drives direkte eller indirekte av russiske aktører.
– Ambassadørnettverket er også blitt mer aktive og synkronisert med de statlige propagandakanalene etter at disse ble sensurert av EU, sier Sivertsen.
Men funker det? Nato-eksperimentet samsvarer med en rapport fra det amerikanske militæret. Ifølge ett dokument fra den store Pentagon-lekkasjen blir Russland bedre til å manipulere sosiale medier. I ett dokument skryter russerne av at de kun blir oppdaget 1 prosent av tiden. Det skriver The Washington Post.
Tallet skal man ta med en klype salt, sier eksperter. Russland har åpenbar interesse av å blåse opp sin egen suksess. Men uansett om de blir oppdaget i for eksempel 10 prosent av tilfellene, betyr det at de går under radaren i 90 prosent av oppdragene sine.
– Google og Meta forsøker å få kontroll på dette, mens Russland prøver å bli bedre. Tallet det her vises til, viser at Russland vinner, sier professor Thomas Rid til avisen.
Yevgeniy Golovchenko er adjunkt ved Institut for Statskundskab og Sodsas ved Københavns Universitet. Han har forsket på den russiske desinformasjonskampanjen under presidentvalgkampen i 2016. Russerne bruker samme taktikk i dag.
– Kampanjen ble utført gjennom falske profiler på plattformer som Facebook og Twitter. Den skjulte påvirkningen gikk hånd i hånd med propaganda fra åpne kanaler, som for eksempel TV-kanalen RT. I tillegg ble det gjennomført cyber-angrep og -lekkasjer, sier han.
Og resultatet?
→ Ifølge Twitter ble minst 1,4 millioner amerikanere engasjert med russiske falske profiler
→ Opp mot 126 millioner profiler i USA kan ha fått innhold fra de falske russiske profilene på Facebook
Golovchenko mener til tross for funnene at man ikke skal overdrive effekten av den russiske propagandaen.
– Det er viktig å huske på at forsøk på å påvirke, ikke er det samme som effekt, avslutter han.