Hundrevis av boliger står tomme
Mens flyktninger i Oslo blir plassert i modulbygg, står over 500 kommunale boliger tomme. Samtidig regner Boligbygg med et oppussingsbehov på 2,9 mrd. de neste fem årene.
Alt fra boligblokker på Tøyen til villaer langs Mosseveien, eneboliger i Asker og bygårder på Grünerløkka. Det er bare noe av det som finnes på listen over eiendommer Oslo kommune eier rundt om i byen.
Svært mange av dem står tomme – og har gjort det lenge. En stor andel av kommunens tomme boliger forvaltes av Boligbygg Oslo KF, som eier og leier ut byens kommunale boliger. Boligbygg eier nå totalt ca. 11.600 boliger.
I 2022 sto 6,5 prosent av disse tomme, ifølge årsberetningen. Det utgjør rundt 750 boliger, ifølge Aftenpostens beregninger. Det er 150 flere enn i 2019, som DN tidligere har omtalt.
575 tomme boliger akkurat nå.
Boligbygg deler sine tomme boliger i to kategorier:
→ Boliger som står tomme i på- vente av nye leietagere. Det handler om at det tar tid å sette boligene i stand og velge nye leietagere.
→ Boliger som står tomme som følge av Boligbyggs planer om utvikling, kjøp, rehabilitering og salg.
Aftenposten har spurt Boligbygg om andelen ledige boliger akkurat nå. I månedsskiftet mars/april var den samlede ledigheten på 4,9 prosent, ca. 575 boliger, opplyser kommunikasjonssjef Harald Wisløff.
Hittil i 2023 ligger den gjennomsnittlige ledigheten på 5,5 prosent.
Flyktninger bor i brakker, leiligheter står tomme. Aftenposten fortalte torsdag om hvordan Boligbygg nå setter opp brakkerigger, eller såkalte modulbygg, flere steder i Oslo for å huse flyktninger. Disse inneholder det som omtales som fullverdige leiligheter på mellom 14,6 og 18,4 kvadratmeter, med eget bad.
At ikke disse leilighetene kan fylles fremfor å sette opp nye boliger, forklarer Boligbygg slik:
– Boligbygg Oslo KF bosetter allerede et betydelig antall flyktninger i ordinær boligmasse. Men det er behov for flere flyktningboliger ganske fort, skriver Wisløff.
Han forteller at flesteparten av dagens tomme leiligheter nå settes i stand mellom forrige og ny leietager, og at det derfor er naturlig at et antall boliger står tomme i perioder. Mange av de nye leietagerne er flyktninger, ifølge Wisløff.
– Vi bruker det vi har og har en plan for alt for å levere på behovene for flyktningboliger, skriver han.
Stor behov for rehabilitering. Samtidig som at mange boliger står tomme, øker behovet for vedlikehold. Mange av kommunens eiendommer er i svært dårlig stand. Dagens vedlikeholdsetterslep ble beregnet til 1,3 milliarder kroner ved slutten av 2022, ifølge årsberetningen.
Plusser man sammen etterslepet og det normale behovet for vedlikehold, regner Boligbygg med at eiendommene vil ha et behov for oppussing på 2,9 milliarder kroner de neste fem årene. Det tilsvarer rundt 250.000 kroner for hver eneste bolig. Én av Boligbyggs eiendommer som står tom i påvente av rehabilitering, ligger midt på Tøyen torg, i Hagegata 30. Der står det en boligblokk på nesten 3500 kvadratmeter. I 1. etasje holder Deichmanske bibliotek Tøyen og et par butikker til. Resten av byggets 50 leiligheter står tomme. Vinduene er spikret igjen for å skjerme mot vær, vind og uønskede gjester.
Står tom – koster 500.000 kroner årlig. Hagegata 30 har stått tomt siden desember 2014. Da ble det bestemt at eiendommen skulle selges til Studentsamskipnaden i Oslo (SIO). Her skulle det bli studentboliger som en del av Tøyen-avtalen.
Salget lot seg imidlertid ikke gjennomføre. I 2017 ble eiendommen reservert til byrådets prosjekt om å skape en mer sosial boligpolitikk i Oslo, også kalt «tredje boligsektor».
Siden har lite skjedd – før i høst. Da ble det satt av 50 millioner kroner til å starte rehabiliteringen av bygget. En utredning av blokken på Tøyen har konkludert med at det vil koste opp mot 132 millioner kroner å rehabilitere den.
❝ Vi bruker det vi har og har en plan for alt for å levere på behovene for flyktningboliger Harald Wisløff, kommunikasjonssjef, Boligbygg