Kollegaens stress gjør «alle» stresset

Det er to hovedstrategier for å håndtere stress.

Spørsmål: En kollega stresser over den minste ting. Hen snakker så høyt omstressende arbeidsoppgaver at det høres over hele kontorlandskapet. Ofte fører det til at andre kolleger, som ikke har noemed disse oppgavene å gjøre, blir stresset. Vedkommende er svært sensitiv, derfor er det vanskelig å si ifra hvordan det påvirker oss andre. Sjefen har sagt ifra flere ganger. I perioder er det blitt bedre, men så begynner det igjen. Hva kan man gjøre slik at ting blir bedre for alle?

Helene Tronstadmoe svarer: Å se en kollega oppleve stressreaksjoner kan være vondt, krevende og samtidig fremkalle stress hos andre på arbeidsplassen. Slik jeg leser spørsmålet ditt, høres det ut som stressadferden er et tilbakevendende problem. Det indikerer at det bør tas grep.

Helene Tronstad Moe er forsker og foreleser i arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun jobber på Høyskolen Kristiania. Moe har mye kunnskap om jobbintervjuer og tester. I tillegg har hun bred erfaring fra rekruttering og lederutvikling i næringslivet.

Stress er et begrep som beskriver en dysfunksjonell reaksjon på ytre forhold. Faktorer somkan fremkalle stress, kaller vi stressorer. Eksempler på ulike stressorer kan være knapphet på tid, farer eller konflikter.

Hvordan vi reagerer på stress er svært individuelt. Enkelte tolererer et høyt antall stressorer, mens andre vil kunne oppleve hverdagen som stressende om trikken er forsinket eller om arbeidsmengden tårner seg opp.

Individuelle forskjeller i oppfattelse av stressorer og vår evne til å tåle stress kan påvirkes av blant annet personlighet, samspill mellom ulike hormoner (f.eks. testosteron og kortisol), i tillegg til våre erfaringer, kunnskap, status, den posisjonen vi har i organisasjonen med mer.

To hovedstrategier for å håndtere stress. Du spør hvordan man går frem for at situasjonen skal bli bedre for alle. Ved håndtering av stress finnes det to hovedstrategier:

→ Å forsøke å fjerne eller redusere stressfaktorene.

→ Å prøve å finne måter å hanskes med dem på.

Selvregulering og kognitiv terapi er eksempler på mulige tiltak for å skaffe seg kontroll over arbeidssituasjonen.

Opplevelse av kontroll er en svært sentral faktor for vår opplevelse av stress. Høye krav kombinert med lav grad av kontroll har vist seg å øke risikoen for sykefravær, helseplager og uførhet. Høy grad av sosial støtte og at ansatte ser resultatet av egen innsats på arbeidsplassen, er eksempler på forhold som bidrar til å redusere opplevelsen av stress.

Konsekvenser av stress. Lederen bør ta ansvar og be om en samtale med kollegaen din. Her bør hen i samarbeid med kollegaen din forsøke å utforske hva som fremkaller stressreaksjonene på arbeidsplassen. Målet kan være å finne hensiktsmessige tiltak på organisasjonsnivå, som kan lette hverdagen.

Forskning peker spesielt på at et arbeidsmiljø hvor de ansatte må «bevise» at de duger, har et høyt antall arbeidstimer pr. uke, må arbeide med korte tidsfrister og har en dårlig balanse mellom jobb og fritid, vil bidra til at mange ansatte opplever stress på arbeidsplassen. Høy stressbelastning over tid kan få alvorlige konsekvenser. Ulykker, feil og skader, sykmeldinger, dårlig arbeidsmiljø, samt at ansatte faktisk velger å slutte kan bli utfallet.

På organisasjonsnivå er et effektivt tiltak å forbedre de ansattes støtte – både fra ledelsen og kolleger. Eksempler på tiltak på organisasjonsnivå som er vist å være effektive, er ferdighets- og kunnskapsutvikling, lederutvikling, kommunikasjon og teambygging, stressmestring, samt begrensning av arbeidsbelastning og tidsstyring.

Dette gjør det verre. Moralisering over din kollegas adferd, himling med øyne eller baksnakking vil bidra til at kollegaen din får det verre. På sikt vil et arbeidsmiljømed mange stressorer være skadelig for langt flere. Dersom stressrelatert adferd tas på alvor og tiltak iverksettes tidlig, vil man kunne forbedre arbeidsmiljøet for alle og forhindre sykmeldinger, skader eller at dyktige ansatte velger å forlate arbeidsplassen. På denne måten kan god håndtering av en medarbeiders reaksjoner på stress bidra til positiv organisasjonsutvikling på litt sikt for hele organisasjonen.

Ønsker deg lykke til.

Beste hilsen fra Helene Tronstadmoe

Helene Tronstad Moe er forsker og foreleser i arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun jobber på Høyskolen Kristiania. Hun har mye kunnskap om jobbintervjuer og tester. I tillegg har hun bred erfaring fra rekruttering og lederutvikling i næringslivet.

Våre jobbeksperter svarer på spørsmål om karriere, jobb og utdanning.

Still dine spørsmål til jobbekspertene ved å sende en e-post til karrierekoden@ Merk emnefeltet «Jobbeksperten».