16-åringen har lukket segmer ogmer. Er det en gutteting? Psykologen
Spørsmål: Jeg deler denne oppfatningenmed flere venninner som har sønner i tillegg til døtre. Får stadig minner på Facebook fra tiden vår sønn var 7–12 år gammel. Han har en glød i øynene, et smil som lyser opp hele ansiktet. Men nå som16-åring er ansiktet mer mimikkløst, og smil og latter sitter ikke like løst. I hvert fall ikke her hjemme. Er det en naturlig del av utviklingen, at guttene blir mer «tøffe» og ikke viser så mye følelser lenger? Han prater noe mindre med oss også. Datteren vår har imidlertid opprettholdt sitt gode humør helt til hun ble voksen. Når man forsøker å ta en prat, så kommer det kun få ord til svar, som «det går bra». Har du noe konkret å berolige meg med her, eller bør man bekymre seg for en slags depresjon?
Svar: Det kan være både trist og skremmende når barna lukker seg og trekker seg unna oss foreldre. Mange opplever at relasjonen endrer seg når barna blir tenåringer.
Og kanskje kan vi si at det er mer foruroligende hvis den ikke forandrer seg.
Barna skal finne sin egen identitet og sin egen vei mot voksenlivet. Og for å finne den, trenger mange å ha litt avstand til foreldrene sine. Det er en sunn og naturlig løsrivelsesprosess, selv om den kanskje er smertefull. Når det er som vondest, kan du trøste deg med at det for de fleste går over. Når sønnen din har funnet sin plass i voksenverdenen, kan han kanskje slippe deg nærmere igjen.
Forskjell på gutter og jenter? Du spør om det er forskjell på gutter og jenter, og skisserer at guttene er mer lukket og alvorlige enn jentene. Slike kjønnsforskjeller kan man nok diskutere i en evighet uten å komme frem til særlig tilfredsstillende svar. Jeg skal likevel trekke frem noen perspektiver.
Når du beskriver at datteren din beholdt sitt gode humør, mens du lurer på om sønnen din kan ha en depresjon, gjenspeiler nok ikke det noen store trender i samfunnet. Vi er alle først og fremst individer med vår egen personlighet og sårbarheter, og forskjeller mellom kjønnene er i mange sammenhenger mest relevant når vi ser på store grupper. Vi kan altså ha statistiske forskjeller mellom kjønnene uten at dét sier noe om den enkelte.
Overraskende ny trend. Når det gjelder humør hos ungdommer, peker statistikken i en annen retning enn du gjør. I NOVAS Ungdataundersøkelser er det helt klart flere jenter enn gutter som oppgir alvorlige psykiske helseplager. Så kan vi jo diskutere om gutter og jenter viser følelser på ulike måter, om jenter snakker mer åpent om hvordan de har det, og om gutter blir gående mer alene med følelsene sine.
Her har det vært en endring i de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene over tid. Samtidig har vi sett en overraskende ny trend de siste årene der hardere, maskuline forbilder har fått stor plass i sosiale medier og hylles av våre unge gutter. Og det er ikke bare outsiderne som trekkes mot disse forbildene, det er helt vanlige gutter, fra gode, trygge hjem. Kanskje kan det fortelle oss at det slett ikke er lett å finne sin plass somung mann i dag.
Uansett kjønn, er ungdomstiden preget av store endringer. Da kan det føles trygt å gjemme seg litt bak et lukket fjes og holde følelsene for seg selv. Kan hende det stemmer når sønnen din sier at «det går bra». Selv om han helt sikkert ikke føler at «alt er bra». Han vil kanskje ikke snakke åpent med deg, men det hindrer jo ikke deg i å vise at du bryr deg om ham. For når livet er kaotisk og vanskelig, er det jo det vi trenger aller mest; noen som viser litt omtanke.