Det er på tide med en foreldelsesfrist for asylsaker
Idag lever flere norske statsborgere med usikkerhet som truer og begrenser deres rettssikkerhet og frihet. Hver eneste dag. Man tvinges til å leve i frykt for at ditt land og institusjonene som skal beskytte deg, plutselig snur om at du hører til her.
Det er realiteten folk utsettes for, når praksisen med å tilbakekalle statsborgerskap der det kan ha blitt gjort en feil mange tiår tilbake, fortsetter.
For en sosialdemokratisk regjering burde dette vært helt uholdbart. Det er på tide at Arbeiderpartiet tar grep.
Evig frykt.
Det angår titusener av norske statsborgere som søkte asyl og fikk søknaden godkjent for mange år siden, men som likevel må leve et liv i utrygghet og med rettssikkerheten sin under press.
Bakgrunnen var den politiske ledelsen med Sylvi Listhaug (Frp) i spissen, hvor det ble oppfordret til å effektuere arbeidet med tilbakekallinger av statsborgerskap der man tror det er blitt gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger under asylsøknadsprosessen.
Det betyr at uavhengig av hvor integrert du er og av livet du har skapt i Norge, må du alltid leve i frykt for at ditt nye hjemland kan gå tilbake i tid og se på feil gjort i asylsøknaden for 10, 20 eller 30 år siden, og regelrett kaste deg ut av landet på dagen.
Skrekkeksempelet er saken fra 2016, hvor Mahad Mohamed mistet statsborgerskap, hjem og jobb 17 år etter at han kom til Norge. Så galt kan det gå når man behandler saker som skjedde mange år tilbake i tid.
Det var en linje hvor man mistenkeliggjør folk og aldri lar tvilen komme mistenkte til gode. Nå, med ny regjering, bør man kunne forvente at det gjøres bedre, og løfte tilbake rettferdigheten som et bærende prinsipp.
Foreldelsesfrist.
Tilbakekallelse av statsborgerskap kan i mange tilfeller også ramme barn og unge som ikke engang har noen tilknytning til sitt hjemland. Det går ut over barn og unge som ikke brøt loven da mor eller far søkte om asyl i Norge, som har sine røtter i Norge, og som ikke kan språket i landet foreldrene er opprinnelig fra.
Det er feil at unge som er født i Norge og aldri har hatt noe annet enn norsk statsborgerskap, kan bli fratatt statsborgerskapet sitt og bli revet vekk fra venner og nærmiljø. Jeg tror ikke dette passer med den generelle rettsoppfattelsen i befolkningen.
Fra før av er det foreldresfrist på strafferettens område. Hvorfor gjelder ikke det samme på dette feltet når konsekvensene overfor enkeltindividet kan bli så alvorlige?
Det er et paradoks om du skal kunne begå kriminelle handlinger og få det visket ut av myndighetenes minne, mens en mindre feil i asylsøknaden kan sende deg tilbake til et krigsherjet område.
Forslag til landsmøtet.
Når jeg snakker med norsksomaliske familiemedlemmer, så er det særlig én sak de trekker frem. Nemlig frykten for tilbakekalling av deres statsborgerskap. Dette svekker deres tillit til rettsstaten og det brede fellesskapet. Det burde alle ta på alvor, spesielt Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet sliter med tilliten til velgerne i minoritetsmiljøene i de store byene. Det er velgerflukt fra Arbeiderpartiet blant norsksomaliere. Velgergrupper vi er ment å være til for. Når vi har gått fra en oppslutning på 70 prosent av alle stemmeberettigede norsksomaliere til 29 prosent, må vi tydeligere lytte til hva som er deres utfordringer.
Å vise forståelse og vilje til politisk handling i denne saken kan bidra til at vi vinner tilliten tilbake.
Ansvarlighet, trygghet og forutsigbarhet har alltid vært faner Arbeiderpartiet løfter høyt i debatter om asylpolitikk. Derfor er det på tide å innføre en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap. Jeg håper Arbeiderpartiets landsmøte sier seg enige i forslaget fra oss i
AUF om dette.