Vi ligner mer på «Exit»-karakterene enn vi selv tror og ønsker
Dop, sex, vold og økonomisk kriminalitet – serien «Exit» er inspirert av ekte hendelser og personer i den kyniske delen av Oslos finansmiljø. For å få makt og penger opererer de fire hovedpersonene på grensen av loven.
Deres forhold til både penger og mennesker viser oss hvor hensynsløst det er mulig å oppføre seg. De lever et liv fylt av utskeielser i en verden med makt og korrupsjon.
Jeg får avsmak av hovedpersonene i «Exit». Og valgene de tar, girmange seere et behov for å distansere seg fra dem. Likevel har vimer til fellesmed karakterene i seersuksessen enn vi tror og ønsker.
Penger gir status. Selv om vi ikke lever på samme måte eller ønsker det samme livet, blir mange av oss likevel påvirket av et samfunn som setter likhetstegn mellom suksess og materiell velstand. Vi lever i en kultur der de som tjener mest penger, får høyest status.
Mangemillionærene i «Exit» klarer ikke å slå seg til ro. Selv om de har så mye, ønsker de fortsatt mer. Hvis ikke de er fornøyde med så mye penger, hvordan skal vi, som vanlige folk, noensinne kunne bli fornøyd? Jeg mener vi må redefinere hva suksess betyr.
Karakterene i «Exit» viser oss at nårman tjener store penger raskt, kan man like raskt miste sin moralske dømmekraft. Et liv som er fylt til randen med velstand, kan likevel føles tomt og meningsløst. Denne lærdommen er like relevant for oss som lever langt utenfor «Exit»-boblen.
Suksess for meg er ikke penger eller karriere, men å få tid til det som betyr noe for meg. Høy lønn eller en imponerende tittel gir ikke så mye glede somman tror. Det er lett å si, men vanskelig å forstå.
Vi lurer oss selv. Jon Øigarden spiller «Jeppe» i «Exit» og forteller i en episode av podkasten Bertrands univers om suksess. For ham er ikke suksess å sikte mot neste jobb og større scene, men å få være med på prosjekter som gir ham glede. Han siterer skuespilleren Jim Carrey: «Jeg synes alle burde bli rike, berømte og gjøre alt de noen gang har drømt om, slik at de kan se at det ikke er svaret.»
I vår kultur er det en dødssynd å sitte på uforløst potensial. Vi må få så gode karakterer vi kan klare, for å komme inn på det studiet vi kan klare. Samfunnet forteller oss at det er utakknemlig ikke å sikte høyt og drømme stort.
Det er ikke dumt å drømme stort, men det er så lett å strebe etter å oppnå drømmene til foreldrene og vennene våre eller alle dem vi følger på Instagram. I en tid der vi vasser i muligheter, må vi beseire vårt eget overmot og ta i bruk fremmedordet «fornøyd».
Med lommene fulle av penger omgir «Exit»-karakterene seg med utallige vanskelige relasjoner. Mens de har mer penger enn de fleste av oss drømmer om, er hverdagene deres preget av kaos og meningsløshet. Henrik gir i episode fire en god beskrivelse av deres tilværelse: La oss skåle «for å levemest mulig innenfor rammene av den totale meningsløsheten somomgir oss.»
Serien viser at penger ikke er det somvil gjøre livene våre meningsfullt. Mens de forfølger hverandres standarder av suksess og lever sine destruktive liv, tappes de for livsgnist og medmenneskelighet – det som er suksess for meg.
❝ I en tid der vi vasser i muligheter, må vi beseire vårt eget overmot og ta i bruk fremmedordet «fornøyd»