Se på innholdet i barnehagen og første trinn i skolen!
Ien tidligere kronikk har vi foreslått at gutter trenger mer fleksibel pedagogikk – ikke fleksibel skolestart. I et motsvar fra forskerne Fartein Ask Torvik og Martin Flatø og direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet argumenterer de igjen for fleksibel skolestart på bakgrunn av egen forskning på barn fra 50-, 60-, og 70-tallet. Det var en tid da barn begynte på skolen som syvåringer.
De finner at de yngste guttene i disse kullene så ut til å profittere på lang sikt avmuligheten for utsatt skolestart. Kanskje har de rett i at dette kan ha overføringsverdi til dagens skolestartere. Særlig hvis det kombineres med andre tiltak.
En tanke om at utsatt skolestart i seg selv skal hjelpe uten å se på innholdet i barnehagen gir et ensidig fokus på at barn modnes på bakgrunn av biologi, og at miljøet har liten betydning. Forskning tyder imidlertid på at barnehagens kvalitet og innhold er svært avgjørende for barns utvikling før skolestart.
Leken er blitt borte. Dessverre viser norsk forskning at gutter ofte velger vekk stimulerende aktiviteter. I tillegg viser forskningen at kvaliteten i norske barnehager er både varierende og svakere enn forventet – særlig når det gjelder kognitiv stimulering. Dermed er det usikkert hva ett år til i barnehagen skal bidra med for guttene.
I dag begynner barn på skolen det året de fyller seks. De yngste i hvert årskull er fem og et halvt år ved skolestart.
Mange har kritisert skolestart for seksåringer, som ble igangsatt i 1997. Første klasse er blitt fylt opp av instruksjonslæring. Den planlagte leken er i stor grad blitt borte.
Bevare motivasjon og lærelyst. Forskere innen lekbasert læring, for eksempel Roberta Golinkoff og Kathy Hirsh-pasek, anbefaler at barn i alderen 0–8 år får lære gjennomen veksling mellom fri lek og veiledet lek.
Fri lek er det barna selv som styrer, mens veiledet lek innebærer at læreren forbereder materialer, leker, aktiviteter eller bøker som barna kan utforske i samspill med hverandre og med lærer. Barna skal få være aktive i å finne mening, være i samspill med andre og oppleve engasjement.
For de yngste barnas utvikling og læring er det viktig å bevare motivasjon og lærelyst. En brå overgang mellom barnehage og skole kan utgjøre en risiko for sårbare barn, for eksempel de yngste guttene, ved at de ikke finner mening og ikke klarer å henge med i læringsopplegget i skolen.
Vi foreslår derfor å vektlegge prinsipper for lekbasert læring både i barnehage, skole og skolefritidsordning. Slik vil barna kunne oppleve sammenheng og mening, og de kan slippe å oppleve nederlag før de i det hele tatt har fått startet skikkelig på skoleløpet.
❝ Første klasse er blitt fylt opp av instruksjonslæring. Den planlagte leken er i stor grad blitt borte.