Dyster utvikling for pressefriheten

Intet er viktigere for demokratiet enn uavhengige, frie medier. Desto mer bekymringsfullt at utviklingen på feltet er negativ. FN-organisasjonen Unesco markerte pressefrihetens dag, onsdag, ved å gi sin årlige pressefrihetspris til tre iranske journalister. De tre, alle kvinner, sitter i fengsel. De prøvde å skaffe sine landsmenn sann informasjon.

Iran er, ikke overraskende, blant landene der medier nyter minst frihet. Kun i Vietnam, Kina og Nord-Korea er situasjonen enda verre.

I motsatt ende ligger Norge øverst, fulgt av åtte andre europeiske land. Vesle ØstTimor på tiendeplass er et lyspunkt i Asia.

Rangeringen foretas årlig av Reportere uten grenser (RSF). Pilene peker nedover. I kun åtte land kan pressefriheten karakteriseres som «god». I alle andre finnes vesentlige problemer.

55 journalister og fire andre mediearbeidere ble drept på jobb i 2022. Myndighetene i altfor mange land kontrollerer nyhetsflyten med hard hånd. Det skjer ikke minst med restriktive lover og manglende åpenhet.

Dette er klassiske problemer. RSF er også opptatt av de mindre opplagte. Et av dem er mektige private aktørers fremferd.

I sin rapport nevner RSFs generalsekretær Christophe Deloire Twitter som et eksempel på hvordan private eiere skalter og valter med pressefriheten. Eier Elon Musk har blant annet suspendert kontoene til kritiske journalister. Deretter har han holdt avstemninger om hvorvidt de skal slippes inn igjen.

Heller ikke vridd og falsk informasjon er nytt under solen, men den teknologiske utviklingen gjør problemene stadig vanskeligere å takle. Særlig gjelder dette når mektige aktører står bak.

Selv erfarne journalister med kildekritikk under huden kan ha vansker med å avsløre «falske nyheter» i alle sine former.

Gjennombruddet for såkalt kunstig intelligens (KI) truer nå med å gjøre vondt verre. «Vi blir stadig dårligere i stand til å kunne oppfatte forskjellene mellom det virkelige og det kunstige, det sanne og det falske», sier Deloire til AFP.

Heldigvis har den nye teknologien positive sider. KI kan også brukes konstruktivt. Men i første omgang er det grunn til uro over at teknologien forverrer en negativ trend.

FNs generalsekretær António Guterres sier det som det er: «All vår frihet er avhengig av pressefrihet. Det er grunnlaget for demokrati og rettferdighet, og det er menneskerettighetenes livsnerve».

Men det hjelper ikke så mye når makthavere er mest opptatt av å hegne om sine egne interesser.

❝ Myndighetene i altfor mange land kontrollerer nyhetsflyten med hard hånd