Det viktigste å få med seg fra dommen over Norges forsvar
Kan Norge forsvare seg godt nok? Nei, mener Knut Storbergets forsvarskommisjon. Hvorfor? Her er det du må vite om dagens dystre rapport.
Onsdag la Knut Storberget frem konklusjonene fra Forsvarskommisjonen. Det norske forsvaret beskrives som både moderne og profesjonelt. Men den tidligere justisministeren mener at det er for lite og for sårbart. Det trenger mer penger og flere folk de neste 10–20 årene.
Dette er de viktigste punktene fra Forsvarskommisjonens dystre rapport:
Hvorfor er ikke Forsvaret bra nok? For få folk
→ For mange slutter: Bemanningen er for lav mange steder. For mange skifter jobb for ofte. Mange erfarne slutter. Mange unge er ledere for andre unge.
→ Få vernepliktige: 85 prosent av dagens ungdomskull får aldri noen tilknytning til forsvaret.
→ Utholdenhet: Selv om Forsvaret «leverer god kvalitet», tar kreftene slutt for tidlig.
Gamle bygg og mangel på utstyr
→ Skifter ut for mye samtidig: Mye gammelt utstyr byttes ut samtidig. Det gjør Norge sårbart i overgangsperioden. Her snakker vi for eksempel om kampfly, helikoptre og ubåter.
→ Mangler utstyr: Enormt etterslep i kjøp av utstyr og ammunisjon. Sjøforsvaret har for få overflatefartøyer. Mye utstyr er foreldet.
→ Dårlige boforhold: Boligmassen og byggene er dårlig vedlikeholdt. Gamle, slitte boligkvarterer gjør det for eksempel vanskeligere å holde på folk.
Gale forventninger og misnøye i ledelsen
→ Fragmentert styring: Kommisjonen beskriver forsvarssektoren som «vanskelig å styre». Organiseringen beskrives som fragmentert, med høy operativ risiko og med manglende samling om et felles oppdrag. «Dette har resultert i gap, feil forventninger og misnøye», står det i rapporten. Den peker også på at ansvarsfordelingen mellom forsvarsstaben og forsvarsdepartementet er uklar.
→ Bruker for lang tid: Nye til- tak settes i gang. Ment det tar «foruroligende lang tid» før de får effekt.
→ Totalforsvar uten retning: Det såkalte totalforsvaret handler om hvordan Forsvaret og det sivile samfunnet sammen utgjør forsvaret av Norge. Kommisjonen mener vi er for sårbare. For eksempel på beredskapslagre for drivstoff, mat og våpen. Og hvordan koordineres innsatsen i krig og krise? Satsingen på totalforsvaret fremstår fragmentert og uten klar strategisk retning, står det i rapporten.
Henger ikke med digitalt
→ Har mistet kompetanse: Forsvaret henger etter innen digitalisering og IKT. Det mangler kompetanse og evne til å kombinere teknologisk forståelse og militære operasjoner. Mange har lite kamperfaring. Selv når nytt utstyr tas i bruk, brukes det på gammel måte.
→ Teknologi og innovasjon: Teknologimiljøene ved blant annet Forsvarets forskningsinstitutt og i våpenindustrien får skryt. Men teknologi og innovasjon er ikke blitt en naturlig del av den operative virksomheten.
Har lite å stille opp med
→ Nato-samarbeidet: Mange ressurser, blant annet til sjøs, er strukket til de ytterste til daglig. Når alt enten er i bruk eller til reparasjon, blir det vanskeligere å bidra i internasjonale operasjoner. For eksempel kan det føre til at Forsvaret ikke kan stille hvis allierte spør om støtte under seilaser eller flyvninger i Barentshavet, står det i rapporten.
Hva mener kommisjonen må skje? Enormt mye mer penger
→ Nå: Umiddelbar økning på 30 milliarder økning i de årlige forsvarsbudsjettene. Årets forsvarsbudsjett er på 76 milliarder kroner.
→ Enda mer: Ekstra bevilgnin- ger på 40 milliarder årlig i 10 år.
→ ... og enda mer: Økning i budsjettet på 10 milliarder etter at tiårsperioden er over.
Ammo og luftvern
→ Oslo og Bergen: Det er stort behov for innkjøp av ammunisjon, reservedeler og luftvern. I dag er det først og fremst flybaser som har luftvern. Kommisjonen mener også viktige samfunnsinstitusjoner og sivilbefolkningen må beskyttes. De peker ut Oslo-området og Bergen.
→ En stor maritim satsing: Norske havområder må sikres. For eksempel olje- og gassinstallasjoner. Det trengs flere fregatter og overvåkingsdroner.
Flere må i førstegangstjeneste
→ Flere folk: Kommisjonen vil ha 20 prosent flere mennesker inn i Forsvaret innen 2042.
→ Førstegangstjeneste: Det betyr 2000 flere vernepliktige hvert år. Det trengs 4000 flere militært og ansatte. Og 8000 flere reservister.
→ Større hær: Hæren må bestå av tre brigader, mot én i dag.
Hva skjer nå? Vil ha forlik
→ Skal lese: Nå skal forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og regjeringen gå gjennom rapporten.
→ Vil at alle skal bli enige: Knut Storberget ønsker et bredt forlik i Stortinget. Det er fordi beslutningene som tas, skal gjelde i mange år fremover.
Når skjer det noe?
→ Bestemmer til slutt: Det er til slutt Stortinget som bestemmer hvilke anbefalinger som skal tas til følge. Når politikerne bestemmer seg for dette, vet vi ikke.