Russiske leiesoldater beskyldes for å plyndre Afrika
Verden er opptatt med krigen i Ukraina. I mellomtiden styrker Russland sin innflytelse i flere afrikanske land.
–Russerne kjøper nesten alt, sa Omar Sherif fra den sudanske byen Alabediah. Sherif er en av flere hundre gruvearbeidere i byen ved bredden av Nilen, 412 kilometer nordøst for hovedstaden Khartoum.
Under den brennende solen knuser arbeiderne steinblokkene i biter for hånd. Etter timer med hard jobbing kan gullgraverne hente ut de ørsmå gullbitene som har ligget gjemt i fjellet.
Det meste av gullet som utvinnes på denne måten, ender opp i et raffineri 16 kilometer fra Alabediah. Det drives av selskapet til Jevgenij Prigozjin.
Han er nær venn av Russlands president Vladimir Putin, skriver tyske Deutsche Welle (DW).
Hva gjør russerne i Sudan? Prigozjin er leder for Wagner-gruppen. Denne gruppen med russiske leiesoldater er kjent for å være særlig brutale. Gruvearbeideren Omar Sherif har utvunnet gull i Alabediah siden 2019 og er godt kjent med russerne.
– De betaler nesten 4000 dollar for en lastebil med gull, fortalte Sherif til DW.
Wagner-gruppen anklages for å plyndre Sudans gullressurser for å finansiere krigen i Ukraina. Landet er Afrikas tredje største gulleksportør etter Ghana og SørAfrika.
Invitasjon fra diktatoren. De siste årene har Wagner-gruppen knyttet nære bånd med Sudans sikkerhetsstyrker. Den franske avisen Le Monde avslørte i november i fjor at Wagner har fått tilgang til viktige naturressurser i Sudan. I retur har de bidratt med politiutstyr og trening av den sudanske hæren.
I 2018 inngikk Prigozjins selskap Meroe Gold en gruveavtale i Sudan med den ettersøkte lederen Omar al-Bashir, som da ledet landets regjering. Meroe Gold ble senere svartelistet av USA.
Gruppens oppgave var å vokte mineralressurser, spesielt gullgruveressurser, og fungere som en støttestyrke for Bashir-regjeringen. Det forteller Samuel Ramadi, forfatter av boken «Russland i Afrika», til Al-Jazeera.
Året etter ble Bashir styrtet av hæren. I 2020 fjernet USA Sudan fra sin liste over land som sponser terrorisme.
Beryktet general. Wagner-gruppen har nylig inngått en avtale med general Mohamed Hamdan Dagalo. Han er leder for den paramilitære militsen RSF, Rapid Support Forces. For tiden utfordrer han eneralen som styrer landet.
For Wagner er det viktig å smugle gullet fra Sudan til Russland. Slik kan de finansiere sine operasjoner i Ukraina, mener forfatter Ramadi.
Siden 15. april har Sudan vært herjet av en blodig konflikt mellom regjeringshæren og den paramilitære gruppen RSF. Også der er russerne innblandet: Wagnergruppen skal ha forsynt RSF med raketter
❝ De betaler nesten 4000 dollar for en lastebil med gull Omar Sherif, gruvearbeider
for å hjelpe den paramilitære gruppen i kampen mot landets hær. Dette har CNN og flere andre medier meldt.
– Sudan har all rett til å benytte seg av tjenestene til Wagner-gruppen, sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov nylig på en pressekonferanse i FN-hovedkvarteret.
Ustabile og fattige land. Først og fremst er Wagner-gruppen et militært verktøy makthaverne i Kreml kan bruke for å øke sin økonomiske og militære innflytelse. Det mener Julian Rademeyer, analytiker ved Global Initiative against transnational organized crime. Sudan er bare ett av mange land organisasjonen opererer i.
Rademeyer skriver at Wagner-gruppen er den mest innflytelsesrike russiske aktøren i Afrika i dag.
– Wagner søker innflytelse i ustabile og fattige land i Afrika. Det skjer gjerne i land med store naturressurser. Gruppen er blitt beskyldt for å ha stått bak ulovlig gruvedrift og handel med diamanter og gull. Det har økt konfliktnivået og bidratt til plyndring av lokalsamfunnenes ressurser, påpeker han.
Den russiske leiesoldatgruppen er allerede på plass i Den sentralafrikanske republikk, Sudan, Mali, Mosambik, og Libya.
Etter at Frankrike trakk ut sine styrker fra Mali og Burkina Faso de siste 2–3 årene, er Wagner blitt en er betydelig aktør i disse landene.
I Mali anklages Wagner-gruppen blant
annet for å ha deltatt i den såkalte Mouramassakren i mars 2022 sammen landets egne væpnede styrker. Minst 300 sivile ble drept da soldatene rykket inn i landsbyen, ifølge organisasjonen Human Rights Watch.
I 2018 etablerte Wagner seg i Den sentralafrikanske republikk og tok over diamant- og gullgruvene i landet. Der har de fått en avtale med makthaverne om å bekjempe opprørerne. I bytte får de tilgang til naturressurser og gullgruver.
Ellers eksporterer russerne våpen til myndighetene i Kamerun, som kjemper mot jihadistene fra Boko Haram. De har også opprettet nære militære bånd til Kongo, Burkina Faso, Uganda og Angola.
Noen Afrika-eksperter har uttrykt bekymring for at Wagner-gruppens innflytelse og suksessrate i Afrika ofte blir overdramatisert.
Enrica Picco er forsker ved International Crisis Group. Han hevder at Wagner har ikke tilstrekkelige nok økonomiske ressurser eller leiesoldater i Afrika for å snu maktbalansen. Dessuten er de ikke den eneste aktøren som er aktiv i Afrika.
Øker i Afrika. På tross av disse advarslene er det likevel en økende bekymring blant mange vestlige land og eksperter for den russiske tilstedeværelsen og aktiviteten i Afrika.
Nå går det rykter om leiesoldater også i de konfliktfylte regionene øst i Kongo. Det er dessuten snakk om en avtale med Kameruns viktigste havn. Samtidig sier myndighetene i Ghana at Wagner er blitt observert under det siste militærkuppet i Burkina Faso.
I Vesten øker bekymringen for at den private, russiske hæren vil utnytte kaoset som har oppstått i Sudan.
Selv om Wagner-gruppen også kjemper intenst for Russland i krigen mot Ukraina, ser deres økonomiske aktiviteter i Afrika ut til å øke i intensitet.
Ifølge amerikanske etterretningskilder jobber gruppen nå med lokale opprørere for å planlegge et kupp i Tsjad. Hovedmålet deres skal være også der å få tilgang til rike naturressurser.
Diplomatisk redskap. Dette er en del av Russlands strategi, og Wagner-gruppen er et av instrumentene som brukes for å oppnå denne typen kontroll over ressurser.
Russland ser også på Wagner-gruppen som et diplomatisk redskap i Afrika. Den russiske strategien i regionen er å oppnå stor politisk gevinst med minimale økonomiske kostnader.
Dette har allerede bidratt til at en rekke afrikanske land har støttet Russland i FNs avstemning om å fordømme aggresjonen i Ukraina.