Etter flere år med bånn gass skal det kuttes i veiutbyggingen
12 prosjekter er borte fra Veivesenets planer i en ny nasjonal transportplan.
Hvordan blir utviklingen i trafikken de neste årene? Hvor skal det bygges nye veier? Når skal togene gå? Det er dette som skal bestemmes i regjeringens nye nasjonale transportplan (NTP).
De siste årene har det vært klampen i bånn med bygging og utvikling av nye veier. Nå trykker økonomien inn bremsen. Og den trykker hardt.
I slutten av mars leverte trafikketatene sine prioriteringer til Samferdselsdepartementet. Det er listen med prosjekter de mener at staten bør prioritere å gi penger til. Det er ikke nødvendigvis fasit for hva som kommer med i den ferdige planen.
Køen er allerede lang, og med skyhøye kostnader må flere prosjekter få rødt lys. Det gjelder særlig i Statens vegvesen. De tar i alt ut 12 prosjekter over hele landet fra planene sine. Blant dem er Norges største tunnelprosjekt for bil og jernbane.
Tre planer. Kommunikasjonssjef Kjell Solem i Statens vegvesen gir følgende virkelighetsbeskrivelse til Aftenposten i en e-post:
– Vi ser at det er mange prosjekter som tidligere har ligget inn i NTP, som ikke kan realiseres i perioden 2025–2030, sier Solem.
Dette er de første seks årene av den nye NTP-en. Prosjektene som prioriteres i denne perioden, blir det som oftest noe av.
Til neste NTP planlegger man for tre mulige økonomiske virkeligheter: En lommebok som enten er 10 prosent større, 10 prosent mindre eller lik som i dag. Uansett er det ganske beskjedent.
Det får konsekvenser for prioriteringene. Særlig ett gigantprosjekt glimrer med sitt fravær: utbyggingen av vei og jernbane mellom Arna og Stanghelle langs Bergensbanen.
Flere lange tunneler skulle bygges for å sikre strekningen mot ras i det såkalte K5-prosjektet. Det har vært et stort samarbeid med Bane Nor.
Veivesenet sier selv at vedlikehold og nytte vil trumfe store nye prosjekter de neste årene.
– Vi har sett på hva som er mulig og realistisk å få igangsatt, sier Solem til Aftenposten.
Virkeligheten treffer også hardt på et av de kanskje aller viktigste satsingsområdene i trafikken.
Spøker for klimamålene. Trafikken på land, vann og i luften står for over en tredjedel av Norges totale klimautslipp.
– De må ta sin del av utslippsreduksjonene for at Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser, sier samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) til Aftenposten.
Endestasjonen for den kommende transportplanen er å redusere utslippene med 55 prosent fra nivået de lå på i 1990 innen 2030. Kort fortalt: Det spøker for punktligheten.
Beregningene viser at reduksjonen av utslipp ikke vil være i nærheten i 2030. Å nå disse vil koste og kreve mye mer enn det legges opp til i dag, ifølge en klimarapport fra virksomhetene.
– Målet er ikke mindre mobilitet, målet er grønnere mobilitet som gjør at folk kan bo over hele Norge, sier Nygård om de tøffe rammene.
Men er det grønt nok? Kuttes det for mye? Fest setebeltene: Opposisjonen er splittet.
❝ Dette er for puslete om man vil koble Norge sammen Trond Helleland (H), transportpolitisk talsperson
På hver sin side. MDG-leder Arild Hermstad mener kuttlisten fra Veivesenet burde vært lenger for å redusere utslippene.
– Samferdselsministeren må ta en ny runde og få på plass en storsatsing på kollektiv, gange, sykkel og skrote alle motorveier som spiser natur og øker utslippene, sier han.
Fra Høyre går kritikken på det stikk motsatte. Deres bekymring? At manglende investering i nye veiprosjekter vil gå på bekostning av varetransport og arbeidsplasser i hele landet.
– Dette er for puslete om man vil koble Norge sammen, sier transportpolitisk talsperson Trond Helleland (H).
❝ Samferdselsministeren må få på plass en storsatsing på kollektiv, gange, sykkel og skrote alle motorveier Arild Hermstad, leder, MDG