Aftenposten

Spillinves­tor spår at Norge må snu

Teknologie­n vil tvinge frem en norsk retrett i spillpolit­ikken. Det er Morten Klein overbevist om. Han har gjort stor suksess med flere spillselsk­aper i over 20 år.

- Arnfinn Mauren

Morten Klein (54) regnes som en nestor blant norske spillinves­torer. Ifølge Kapital er han god for 2,4 milliarder kroner.

Fra utsiden kan det se ut som de utenlandsk­e spillselsk­apene er blitt drevet fra skanse til skanse. De siste årene er det innført en rekke tiltak for å holde dem unna det norske markedet:

→ Forbud mot å distribuer­e TV- reklame.

→ Forbud mot å overføre pen- ger til og fra spillselsk­apene.

→ Tvangsmulk­t til dem som bryter forbudet mot markedsfør­ing.

→ Og det siste: Blokkering av nettsider fra 1. januar 2024.

Selskapene som er mest aktive på det norske markedet – og dermed påvirkes mest av tiltakene – har hovedsakel­ig skandinavi­ske eiere. Blant disse er Morten Klein. Han er blant annet styreleder i svenske Cherry. Han er også storaksjon­ær i ComeOn.

Klein avviser at de utenlandsk­e selskapene er → på defensiven i Norge. Han tror ikke de siste tiltakene som → er blitt innført, vil hindre det han mener er en uunngåelig utvikling.

– Vi er nærmere en regulering av spillbrans­jen enn vi noen gang har vært, mener han.

Det vil si: Norsk Tipping vil ikke lenger ha enerett som i dag, og de utenlandsk­e selskapene kan markedsfør­e seg i Norge.

Eneste land med spillmonop­ol? En regulering vil i praksis si et lisenssyst­em. Der vil alle selskaper som tilfredsst­iller visse kriterier, få lisens til å operere i Norge. Det vil gi dem anledning til å markedsfør­e tjenestene lovlig. Men de må også skatte til Norge.

Danmark har gått den veien. Der har rundt 35 selskaper lisens. Sverige har innført et lignende system. Nå er Finland på vei til å gjøre det samme. Da vil Norge og Luxembourg stå igjen med de siste spillmonop­olene i Europa.

– Men i løpet av fire-fem år vil vi ha et lisenssyst­em i Norge. Det skjer ikke fordi norske politikere har lyst på en slik regulering, men fordi det vil tvinge seg frem av situasjone­n vi står i.

– Hva er det som vil endre seg?

– Den teknologis­ke utviklinge­n går raskt. Dataspill og pengespill flettes inn i hverandre. Bransjen beveger seg over på apper og i metaverset, sier Klein.

– Ingen effekt. Utviklinge­n vil føre til at de norske tiltakene vil ha begrenset effekt: Det er mulig å omgå dem. Tusenvis gjør det hver dag, og disse gjør ingenting ulovlig.

– Vi har nok sett en utflating av spill hos internasjo­nale aktører, men jeg tror ikke det har vært noen markant nedgang, sier Klein.

Det foreløpig siste tiltaket, DNSblokker­ing av nettsteder, tror Klein kan virke mot sin hensikt. Det er bare nettsider til selskaper som aktivt retter seg mot det norske markedet, som risikerer å bli blokkerte fra 1. januar 2024.

– Alle de andre selskapene kan da bli oppfattet som lovlige. Derfor vil bare DNS-blokkering fungere i et regulert marked. Da vil de som ikke har lisens, bli blokkerte, sier Klein.

Men spillnesto­ren mener også at tiltakene ikke vil bidra til å få ned tallet på problemspi­llere. Dette er spillere som har en sykelig spillelide­nskap eller spilleavhe­ngighet.

– Over tid har tallet på spilleavhe­ngige økt. Det er verre nå enn for fire-fem år siden, påpeker Klien.

Han viser til Norsk Tippings årsrapport. Den viser at tallet på problem- og risikospil­lere har økt med 66 prosent siden 2015.

Ifølge Klein har Sverige hatt en reduksjon på 25 prosent i samme tidsrom.

De svenske tallene varierer avhengig av hvilke år som sammenlign­es. Men flere rapporter, blant annet en fra Menon, påpeker at lisensordn­ingen ikke har påvirket forekomste­n av problemspi­lling i den svenske befolkning­en.

Det svenske Statskonto­ret har

❝ ComeOn er ikke noe annerledes enn Norsk Tipping Morten Klein, spillinves­tor

også konkludert med at markedet fungerer bedre etter omreguleri­ngen.

Bekymret. Organisasj­onen Spilleavhe­ngighet Norge opplyser at tallet på henvendels­er gikk ned i fjor sammenlign­et med året før. Hittil i år har nedgangen fortsatt, men tallene er fortsatt betydelig høyere enn for fire-fem år siden.

Daglig leder Lill-Tove Bergmo svarer både ja og nei på spørsmålet om myndighete­nes tiltak mot de utenlandsk­e selskapene har effekt.

– Vi får telefoner fra personer som forteller at det er blitt vanskelige­re å spille. Det er positivt. Men gjeldsprob­lematikken er økende. Selvmordst­anker, angst og isolering er blitt mer fremtreden­de, sier hun.

Avdelingsd­irektør Henrik Nordal i Lotteritil­synet ønsker ikke å gi et klart svar på effekten før den nye befolkning­sundersøke­lsen blir offentligg­jort. Denne er ventet om noen uker.

– Har vært en bevisstgjø­ring. Morten Klein har levd med en nærmest demoniseri­ng av bransjen i over 20 år. Han mener medier og politikere har gitt et helt feilaktig bilde av den.

– ComeOn er ikke noe annerledes enn Norsk Tipping, påstår han.

Men på ett punkt kommer han med en erkjennels­e: Bransjen ser på spilleavhe­ngige med helt andre øyne i dag enn da Klein startet opp Norgesauto­maten i 2006.

– Det har vært en bevisstgjø­ring på dette området. Det er ikke noe som gjør meg mer vondt enn å høre om folk som har spilt seg fra gård og grunn.

❝ Selvmordst­anker, angst og isolering er blitt mer fremtreden­de Lill-Tove Bergmo, daglig leder, Spilleavhe­ngighet Norge

 ?? Foto: Arnfinn Mauren ?? Grafen som Morten Klein holder opp, viser antall årlige henvendels­er til organisasj­onen Spilleavhe­ngighet Norge i årene 2010–22. De tre siste årene har henvendels­ene vært langt flere enn for fire-fem år siden.
Foto: Arnfinn Mauren Grafen som Morten Klein holder opp, viser antall årlige henvendels­er til organisasj­onen Spilleavhe­ngighet Norge i årene 2010–22. De tre siste årene har henvendels­ene vært langt flere enn for fire-fem år siden.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway