Valget av ny idrettspresident skjer på uklare premisser
Aftenpostens kommentator Daniel Røed-Johansen skriver 27. april om ledervalget i Norges idrettsforbund (Nif ). Han skriver blant annet: «Når flertallet i valgkomiteen peker på et lederskifte, er det fordi det prøver å bringe toppen nærmere den lokale aktiviteten.»
Kommentatoren tilføyer at valgkomiteen mener den ene kandidaten har et mer troverdig forhold til grasrota enn den andre. Han konkluderer med at valgkomiteens innstilling handler «vel så mye om kandidatenes profil som idrettspolitiske saker».
Det første en utenforstående spør seg om, er det følgende: Hva er valgkomiteens oppfatning av utfordringene norsk idrett står overfor i 2023 og kommende år?
Klarhet om utfordringer. Det bør være et ufravikelig krav at en valgkomité klargjør hva den har arbeidet ut fra. Det vil si at den klargjør hvilke idrettspolitiske utfordringer som har vært grunnlaget for komiteens vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner.
Dette handler ikke om hva medlemmene enkeltvis måtte ha med av erfaring inn i arbeidet i valgkomiteen.
Valgkomiteen må gjennom høringer, diskusjoner og samråd med viktige deltagere i idrettens interessefellesskap få frem de saker, krav og forventninger som bør ligge til grunn for komiteens vurderinger og forslag.
Hvor smertefullt det enn måtte være, må en valgkomité komme til klarhet med seg selv om hva dens fagligpolitiske utfordringer innebærer, på vegne av det interessefellesskap den skal rådgi.
Under høringer i komiteen kan kandidater komme med godt begrunnede alternative synspunkter på hva som er viktige utfordringer. Komiteens evne til å fange opp relevante synspunkter hører med til kvalifikasjoner en valgkomité bør ha.
Når komiteen offentliggjør sitt forslag, må den først klargjøre sitt syn på de fagligpolitiske utfordringene den har lagt til grunn for sine vurderinger av kandidatene. Deretter kan utvalget av navn gjøres kjent.
Arbeid snudd på hodet. En valgkomités arbeid blir snudd på hodet når det konsentrerer seg om navn og «kandidatenes profil» ( jf. ovenfor). Da forfaller kvaliteten på arbeidet til et nivå hvor tilfeldighetene råder og vitale hensyn neglisjeres.
Journalister bidrar til fravær av seriøsitet om valgkomiteer slipper unna kun med navn og tilfeldige hentydninger om vurderingsgrunnlaget (for eksempel «grasrota», «nærmere den lokale aktiviteten» og lignende floskler).
Det man som et minimum må kunne forlange av en valgkomité for Nif i 2023, er at den begynner med å klargjøre hva den mener med Nif.
Gamle og nye Nif. «Gamle Nif» har en historie som nasjonal, lokalt forankret organisasjon for frivillig idrett. Den kan dateres tilbake til 1861 – om man vil, eller man kan bruke restarten i 1946 som referanse for betraktninger om fenomenet.
Forankringen er unik og finner sin parallell i kun et fåtall land i idrettsverdenen.
«Nye Nif» er gjennom tingvedtak fra 1996 koblet til den olympiske bevegelsen.
Som nasjonal olympisk komité (NOC) godkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOC) er den underlagt det olympiske charter og IOCs forordninger og vedtak.
Tilhørighet og lydighet («compliance»)
❝ Hva er valgkomiteens oppfatning av utfordringene norsk idrett står overfor i 2023 og kommende år?
er ingen papirbestemmelse Nif, som NOC, kan forholde seg til som det passer.
For å kunne fungere som styre for Norges NOC må Nifs styre ha en sammensetning som møter charterets bestemmelser. (Dette punktet har vært ytterst lemfeldig behandlet av idrettstingene fra 1996, og praksisen som NOC har vært uten avklaring hele perioden.)
Det styret og den toppledelsen som skal velges på tinget i Bergen 2.–4. juni, skal forvalte arven fra «gamle Nif». Samtidig skal det mestre utfordringene som følger av å høre til i IOCs organisasjon og internasjonale virke.
Det lojalitetskravet som påligger «nye Nif» (som NOC) etter charteret, kan ikke overses når det passer bedre å tekkes norske holdninger og synspunkter.
Splitt opp. Den olympiske bevegelsen omfatter 206 nasjonale olympiske komiteer. Som NOC inngår Nif med de rettigheter og plikter som følger.
Ny Nif-leder blir automatisk president for landets nasjonale olympiske komité, med rettigheter og plikter i henhold til charterets bestemmelser. Vedkommende blir norsk idretts viktigste stemme ut i en problematisk idrettsverden!
Det er mulig at den aktuelle valgkomiteen har vurdert strekket og spenningen mellom «gamle Nifs» folkelighet og omtanke for grasrotas hverdag og «nye Nifs» økende aktualitet som nasjonal olympisk komité.
Komiteen tilkjennegir ikke dette overfor offentligheten ved lansering av sine valg. Da er det nærliggende å anta at komiteen har vært mest opptatt av kandidatenes idrettslige og sivile bakgrunn.
Disse kriteriene er ikke uvesentlige, men de må innordnes overordnede referanser for virkefeltets bredde og kompleksitet.
Hvis noen skulle komme på den tanke at dette spennet ikke lar seg ivareta gjennom ett styre og én leder, burde det ikke være lang vei til neste tanke: Splitt opp og tilbakefør organisasjonen til den todeling som fantes frem til 1996, et Nif og et NOC.
Det vil kunne gi to organisasjoner med klart adskilte formål, ansvar og utfordringer og med tilsvarende sannsynlighet for klargjøring av forskjellen på politikk rettet inn mot «grasrotas» behov kontra galopperende krav fra olympiske eliter.