Ordningen ga meg verdifulle muligheter
Jeg er opprinnelig fra Indonesia og var au pair for en familie i Asker fra 2020 til 2022. Før det hadde jeg også vært au pair i Australia og Nederland. Jeg tenkte ikke på det å være au pair som å være ansatt, men heller som å være et familiemedlem. I min vertsfamilie satte vi oss sammen ukentlig for å planlegge hvordan den kommende uken skulle se ut. Jeg ble også spurt om hva mine planer var.
Jeg hadde det gøy med familien og fikk gjort alt som er «typisk norsk». Jeg gikk også på norskkurs til B1-nivå og fikk hjelp av mormor og bestemor til å øve på å snakke.
Etter to år flyttet jeg til Bergen for å studere, og ved siden av studiene jobber jeg i barnehage. Fordi jeg har erfaring som au pair og kan norsk, har det vært lettere for meg å finne jobb.
Au pair-ordningen har utviklet meg: Jeg har fått nettverk, karriereveiledning fra vertsforeldre, muligheten til å studere i Norge, økt språkkunnskap, og jeg har lært mye om den norske kulturen.
Når det er sagt, så kan jeg ikke nekte for at au pair-ordningen i Norge også har sine ulemper.
❝ Jeg håper at au pairordningen kan beholdes, men forbedres
Vanskelig å si nei. Mange familier i Norge som har store barn, bruker au pairen som vaskehjelp. I slike tilfeller er au pairen ofte ikke involvert i familiens daglige liv. Jeg mener det burde være krav om at det må være barn under ti år i familien dersom de skal ha au pair. Det er lettere for en au pair å lære seg språk og kultur når det er småbarn hjemme.
Kultur kan bli en stor utfordring. Au pairer kommer fra ulike land med ulike kulturer som kan påvirke kommunikasjonen.
I mitt tilfelle var det å si «nei» vanskelig. Det er viktig å snille mot andre, det å avvise noen fører til skyldfølelse.
De fleste av oss som reiser til utlandet, tar med oss kulturen vår. Og når det ikke er bevissthet rundt denne kulturen, kan det lett føre til utfordringer.
I mitt tilfelle var det veldig tøft da jeg var au pair i Australia. Jeg endte med å jobbe veldig lange dager og hadde ikke mulighet til å klage. Men siden jeg allerede hadde erfaring da jeg kom til Norge, var det lettere for meg å si fra hvis jeg syntes noe ble dumt for meg i vertsfamilien.
Behov for tettere oppfølging. Jeg ble au pair i Norge gjennom et bemanningsbyrå. Ordningen her er ulik den i for eksempel Nederland. I Nederland passet bemanningsbyrået på hvordan det gikk med oss i familien, ga oss masse informasjon om kulturelle arrangementer og hadde jevnlig kontakt med oss.
Bemanningsbyråer i Norge jobber ikke så mye med kontroll og oppfølging. De fungerer mer som en database for å matche au pair med vertsfamilier samt hjelp med papirarbeid. Jeg mener at det er behov for tettere oppfølging fra bemanningsbyråene.
Det er synd at regjeringen vil avvikle au pair-ordningen fordi de mener at jobben er underbetalt.
På Utlendingsdirektoratets nettsider står det at arbeidende gjester i landbruket har rett til å få en lønn på minst 600 kroner i uken. Hvorfor avvikles ikke denne ordningen? Hvorfor er det bare au pair-ordningen som avvikles?
Jeg håper at au pair-ordningen kan beholdes, men forbedres slik at den kan bli mer fordelaktig for begge parter. Både for dem som trenger ekstra hjelp med barn, og for dem som ønsker å utvikle seg.