Vet Aftenposten hva norsk matproduksjon er?
Aftenposten mener på lederplass om bønder som krever elleville summer i årets jordbruksoppgjør, kritiserer regjeringen for ikke å lytte til faglige råd i regulering av meierimarkedet og lurer på om bonden egentlig ligger bak i inntekt.
Det får meg til å lure på hvor mye innsikt Aftenposten har i norsk matproduksjon.
Marked kontra biologi. Det er fullt mulig å finne formuleringer i utredninger om teknisk beregningsmetodikk som støtter påstander om at bonden har det ok. Likefremt finnes det mange markedsøkonomiske argumenter for å bygge ned norsk matproduksjon.
Men argumentasjonen i lederartiklene vitner om mangel på både kunnskap og klokskap.
Matproduksjon foregår i komplekse systemer. Det handler om mye mer enn økonomi og markedskonkurranse. Maten er livsviktig, men den kan også bli et stort problem. Den kan produseres veldig riktig eller veldig galt. Enten ved å balansere hensyn til natur, klima, dyr og folk, eller å forringe jord, sløse med ressurser, øke utslippene og skape global urett.
Bærekraftig mat. Bærekraftige matproduksjonssystemer er blant det viktigste vi kan skape i vår tid. Den gode nyheten er at Norge er kommet langt på vei.
Norsk landbruk har hatt en eventyrlig effektivitetsvekst, samtidig som biologien er blitt satt høyt. Vi kan skryte på oss verdens mest robotiserte melkeproduksjon parallelt med en dyrehelse i verdensklasse. Du skal ikke lengre enn til Danmark før situasjonen er helt annerledes.
Samtidig har bøndene kuttet klimautslippene med 4,7 prosent som indirekte effektivitetsgevinst. (Samme periode som olje og gass har økt med 48 prosent.)
Norsk matproduksjon er bærekraft i praksis – skapt av bøndene selv. Gjennom kombinasjonen av teknologiske nyvinninger, demokratiske eierskapsstrukturer (samvirker) og effektivitetsvekst i biologisk balanse.
Å bygge dette systemet har krevd klokskap, fag og forskning. Og viktigst av alt: en sterk forståelse av at biologi ikke følger økonomiens spilleregler.
Mens sistnevnte arbeider i det teoretiske rommet som muliggjør evig vekst, så har biologien et optimumspunkt vi gjør klokt i ikke å krysse.
Dessverre har ikke dette vært lønnsomt for bonden selv.
Krise i næringen. Over tid har bøndene falt langt bak mange av oss andre. Nå er deres inntektssituasjon den begrensende faktoren for norsk mat. Og dette gjelder ikke bare de små eller dem som ikke har benyttet «markedsmulighetene». Det er en vidstrakt krise i næringen. Og bøndene sier det rett ut: Nå er det uforsvarlig å drive dette videre.
Samfunnet roper etter grønne løsninger i alle sektorer. Da burde fortellingen om hvordan norsk landbruk ble bygget opp, være til inspirasjon for andre næringer. Flere stemmer i samfunnsdebatten må sette seg inn i hva dette handler om.
For debatten må løftes opp. Så vi som samfunn kan forstå at selv om noe her og nå ser dyrt ut på papiret, så vil det koste oss langt mer å la være. Det er så vanskelig og så enkelt som dette: Vi må ta oss råd til bærekraft. Også i matproduksjon.
Maten er livsviktig, men den kan også bli et stort problem