Politisk poker om USAS gjeld
USAS stat skylder nå cirka 1 million kroner pr. innbygger. Hvordan ble det slik?
❝ USAS forsvar har vært skjermet. Det utgjør en veldig stor andel av budsjettet.
Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets
Idag møtes fem menn i Det ovale kontor. De skal spille en slags politisk poker. Utfallet kan i verste fall sende verdensøkonomien i en bratt utforbakke.
Joe Biden har bedt sine demokratiske partifeller Chuck Schumer og Hakeem Jeffries komme til Det hvite hus. De andre to er de republikanske toppene Kevin Mccarthy og Mitch Mcconnell. Spillet handler om å unngå skylden hvis USAS stat ikke betaler sin gjeld. Men hvordan nådde egentlig gjelden slike svimlende høyder?
22 oljefond. For beløpene er til å bli svimmel av. Gjeldstaket er nå på 31.381 milliarder dollar.
→ Du hadde trengt 22 norske oljefond for å betale ned gjelden.
→ Fordelt på amerikanere er den ca. 1 million kroner pr. person.
→ Hadde den i stedet vært delt på nordmenn, ville den vært nesten 60 millioner kroner på hver av oss.
– USAS gjeld har økt over lang tid. Taket er hevet flere ganger. Dette kommer av et mønster der politikerne driver USAS stat med underskudd, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
– Vanvittig mye penger. Han påpeker at den amerikanske staten svært sjelden går med overskudd. Ikke minst gjelder dette de siste årene under Donald Trump og Joe Biden.
– De brukte vanvittig mye penger på pandemien, sier Magnussen.
Donald Trump kommed den første pakken allerede i mars 2020. Til sammen kostet koronapakkene under de to presidentene 5000 milliarder dollar, påpeker Magnusson.
Han viser til at Biden senere også har fått på plass store beløp til infrastruktur og en pakkemot inflasjon og klimaendringer.
Klandrer hverandre. De to partiene skylder ikke helt uventet på hverandre.
Demokratene refser republikanerne for å gi lettelser i skatt til de rike. Republikanere refser demokrater for å sløse med skattebetalernes penger.
Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB) er en organisasjon som vil ha skikk på statens finanser. Den gir begge partier skylden.
Skatter er blitt kuttet og utgifter økt av partier i fellesskap, påpeker leder Maya Macguineas overfor New York Times.
– Det er for enkelt å si at republikanere senker skatter og demokrater bruker mer penger. Begge partier liker å gjøre begge deler, sier hun.
Tallene viser at gjelden har økt under alle presidentene i dette årtusenet:
Kriser sto i kø. Under George W. Bush kræsjlandet en økonomisk nettboble, noe som gikk ut over skatteinngangen. Deretter styrte terrorister fly inn i skyskrapere og det amerikanske forsvarsdepartementet 11. september 2001, og krigenmot terror ble innledet. Den sendte USAS militære utgifter til himmels de neste tiårene.
Barack Obama startet sin periode i 2009med en finanskrise. Dermed brukte staten penger i årevis for å få økonomien i gang igjen.
Donald Trump, som overtok i 2017, leverte for sin del et solid skattekutt og fikk senere pandemien i fanget.
Joe Biden overtok pandemien i
2021 og bestyrte USAS retrett fra Afghanistan. Nå sørger imidlertid krigen i Ukraina og et stadig mer ambisiøst Kina for at heller ikke Biden kutter i militære utgifter.
Skjermet forsvar. Magnussen i DNB Markets viser i likhet med flere til at også skattelettelser har bidratt til underskuddene. I dette årtusenet har dette skjedd under George W. Bush og Donald Trump.
– USA har en begrenset velferdsstat. Det kan derfor være vanskeligere å skjære ned enn i Norge. Mange kostnader er bundet opp, og de er vanskelige å kutte. Samtidig har USAS forsvar vært skjermet. Det utgjør en veldig stor andel av budsjettet, sier han.
Advarer mot bråk. Republikanerne vedtok i Representantenes hus nylig å heve gjeldstaket, men satte da offentlige kutt som vilkår. Derfor har vedtaket null sjanser i Senatet, der demokratene har flertall.
Macguineas i CFRB mener det var et rimelig forslag, men advarer også mot å sette saken på spissen.
– Vi må øke taket så snart som mulig uten drama, sier hun i en uttalelse.
Hun mener taket gir en anledning for politikerne til å vurdere landets økonomi. Likevel vil hun ikke ha bråk om taket.
– Lovgiverne bør ikke nærme seg dette som om de er på to ulike lag. De bør jobbe sammen som ledere av ett land, sier hun.
– Kan skje igjen. Magnussen sier konsekvensene hvis USA misligholder sin gjeld, kan bli store. Han sammenligner det med finanskrisen i 2008. Da sletmange landmed ettervirkninger i årevis.
Han tror denne krisen vil løse seg før det går så vidt. Men i 2011 drev de spillet så langt at USA komhelt til kanten av stupet. Da ble landet etterpå vurdert som en dårligere låntager.
– Det kan skje igjen, mener Magnussen.
Han viser til at den republikanske lederen av Representantenes hus, Kevin Mccarthy, ble valgt med støtte fra noen av sine mest ytterliggående partifeller. Det er ikke kjent nøyaktig hva han har lovet dem.
– Trolig er ett av kravene om å presse på for kutt i budsjetter, sier han.
Magnussen sier seg på sin side enig med USA sentralbanksjef Jerome Powell.
– USA må betale regningene sine.
❝ De brukte vanvittig mye penger på pandemien
Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets