Okonomer spar hoyere lonnsvekst enn avtalt
Økonomene i Norges to størsterste banker tror lønnsveksten blir høyere enn den avtalte rammen mellom LO og NHO. Det kan bidra til å presse boligrenten over 5 prosent.
Meglerhusene i Norges to største banker spår begge at lønnsveksten i år blir godt over det Norges Bank la til grunn i mars. DNB Markets tror den blir 5,5 prosent. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror den fort kan ende på oversiden av dette. I så fall blir dette den høyeste lønnsveksten siden 2008.
I sin prognose for styringsrenten fra mars la Norges Bank til grunn en vekst i gjennomsnittlig årslønn på 5,1 prosent i år. Sentralbanken kommer med ny renteplan og nytt lønnsanslag 22. juni.
Torsdag satte sentralbanksjef Ida Wolden Bache opp styringsrenten. Hun sa at lønnsveksten ser ut til å bli «litt høyere» enn det Norges Bank la til grunn i mars. Hun sa også at høyere lønnsvekst «isolert sett» betyr høyere prisvekst.
Får det ikke til å gå i hop. Seniorøkonomkyrre Aamdal i DNB Markets har lagt alle tallene fra industriens lønnsoppgjør på bordet.
De lokale tilleggene er den ukjente faktoren i industriens oppgjør. Særlig ukjent er lokale tillegg for de såkalte «industrifunksjonærene», for eksempel de mange sivilingeniørene. De har bare lokale forhandlinger, og det samlede resultatet av disse blir ikke kjent før neste år.
For arbeiderne har LO og NHO gitt et anslag på lokale tillegg. Gitt alle de kjente tallene har Aamdal anslått rommet for lokale tillegg til funksjonærene. Forutsetningen er at også de skal holde seg innenfor rammen på 5,2 prosent.
Han får ikke dette til å gå i hop. Hvis industrien samlet skal holde rammen, må noen gi etter i de lokal tilleggene. – Da må funksjonærene få lavere lokale tillegg enn i fjor. Alternativt må arbeidere få lavere lokale tillegg enn 1,7 prosent, som ble avtalt i det sentrale oppgjøret, sier han.
Hvis lavere lokale tillegg til arbeiderne skal ta støyten, vil de i så fall bli lavere i år enn i fjor.
Tror rammen gir etter. Aamdal venter ikke at noe av dette kommer til å skje. – Lønnsomheten i industrien var god i fjor, og den har holdt seg godt oppe inn i 2023. Derfor er det lite sannsynlig at de lokale tilleggene blir lavere enn i fjor, sier han.
DNB Markets tror heller at industriens ramme på 5,2 prosent lønnsvekst sprekker. Også regnet for hele økonomien spår DNB Markets en lønnsvekst som er høyere.
– Industrien ender opp med lønnsvekst over rammen. Kommunesektoren har en ramme på 5,4 prosent. Vi tror også andre områder vil komme over industriens ramme. Vi tar høyde for at det er bra driv i den lokale lønnsfastsettelsen, og at den samlede lønnsveksten i økonomien blir 5,5 prosent, sier Aamdal.
Høyt press gir høy lønnsvekst.
Kjetil Olsen i Nordea Markets har også oppjustert sitt anslag for lønnsveksten i år. Han tror den blir i overkant av 5,5 prosent.
– Erfaringen tilsier at når det er stor mangel på arbeidskraft, ledigheten er lav og lønnsomheten i store deler av næringslivet er god, så ender den samlede lønnsveksten høyere enn de fremforhandlede rammene i oppgjørene, sier han. Olsen mener alle disse forutsetningene er oppfylt.
– Denne lønnsveksten bidrar til at prisveksten blir høyere enn det Norges Bank venter. Med den kraftige svekkelsen av kronen i tillegg venter vi at styringsrenten kommer opp i 4 prosent i høst, sier han. Dette er to ekstra renteøkninger i forhold til det Norges Bank spådde i mars.
DNB Markets venter samme topp for styringsrenten. Hvis styringsrenten blir 4 prosent, blir lånerenten ute i bankene trolig over 5 prosent.
Sjeføkonomharald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets tar ikke like hardt i som sine to kolleger. Etter at store deler av lønnsoppgjøret er gjennomført, har han oppjustert sitt anslag for årets lønnsvekst fra 5 prosent til 5,3 prosent.