Panikk og kaos idet russerne evakuerer sivile ved Europas største atomanlegg
En ukrainsk motoffensiv nærmer seg. – Det er et svært definerende øyeblikk Europa står overfor, sier etterretningsekspert.
Russland evakuerer 18 bosetninger i nærheten av Zaporizjzja-anlegget. Det er Europas største atomkraftverk. I over ett år har det vært okkupert av russiske soldater. Nå tømmes det for sivile.
Resultatet er timelange køer, bensinmangel, kaos og panikk når folk forlater området i sørøst.
Eksperter har lenge fryktet en ulykke ved atomkraftverket. Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi, kaller situasjonen uforutsigbar og potensielt farlig.
«Ekstremt urolig». Selv om reaktorene er skrudd av, inneholder de fortsatt store mengder radioaktivt materiale. For driftspersonell på anlegget og familiene deres oppleves situasjonen anspent og stressende. Ifølge BBC er det stadig skyting og trefninger i nærheten.
Selv er Grossi «ekstremt urolig». Han mener evakueringen tyder på at det nærmer seg nye kamper mellom Russland og Ukraina.
Også Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, ser dette som ett av flere tegn på at den ventede offensiven nærmer seg.
– De vil spare en del sivile og tar dem til kysten. Målet er å få dem unna det som antas å bli frontlinjen.
En dreining av situasjonen. Ukraina har lenge mottatt store mengder våpen og ammunisjon fra vestlige land. De har trent opp personell over tid og fått på plass stridsvogner.
Nå tyder ting på at den innledende fasen av våroffensiven er i gang, mener Røseth: En nasjonalforfatter skades i bilbombe i Russland, tog sporer av, og oljelagre står i brann inne i landet. Samtidig er det intern krangling blant russiske ledere. Det er stadige angrep mot logistikk-linjer på Krym og i de okkuperte områdene.
I sør er også bakken blitt tørrere, noe som er viktig for at pansrede kjøretøy kan bevege seg fritt.
Alt dette tyder på en dreining av situasjonen, sier Røseth.
– Det store spørsmålet er om ukrainerne er klare.
«Betydelig slagkraft». Ifølge Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har allierte så langt gitt 1550 pansrede kjøretøyer og 230 stridsvogner til Ukraina.
«En betydelig slagkraft», mener Røseth.
Ukraina har dessuten klart å bygge opp dette samtidig som de har holdt russerne bak en frontlinje som har vært statisk siden i fjor høst.
Det er imponerende, mener han.
– Og til forskjell fra russerne som stort sett har mislykkes i alle
❝ Det store spørsmålet er om ukrainerne er klare Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole
sine offensiver siden i fjor sommer.
Bygger skyttergraver. Nå venter alle på den store ukrainske motoffensiven. Men ingen vet når den vil skje. Eller hvor. Overraskelsesmomentet er sentralt, sier Røseth.
– Det viktigste er at ukrainerne ikke fristes til å handle for fort, men at de virkelig er klare når de går i gang.
Også Tsjekkias president har advart mot en forhastet motoffensiv.
For jo lenger de venter, desto bedre trening får de. Noe som trengs for å føre store pansrede avdelinger hurtig og i samspill med andre enheter, sier Røseth.
Men tiden kommer også russerne til gode. Den har de brukt på å grave seg ned.
– Alle styrker er flyttet fra militærbaser og ut i terrenget. De bygger skyttergraver, dragetenner og befester posisjoner langs flere lag.
Voldsom motivasjon. Skulle kampene tilta nær Zaporizjzja, er bekymringen stor fordi man ikke vet hvordan russerne vil trekke seg ut.
– Vi vet ikke om de vil unngå kamphandlinger ved anlegget, eller om de velger å være destruktive, sier Røseth.
Han understreker den kommende offensivens betydning.
– Klarerer ukrainerne å ta territorium, vil det gi voldsom motivasjon. Også for alle land som støtter dem.
President Volodymyr Zelenskyj trekker selv frem betydningen av tidlig suksess i et intervju med The Washington Post. Skulle de feile, blir kampene tyngre og oppslutningen skjørere.
Et slag er aldri det som vinner en krig, sier Røseth.
– Men jeg vil likevel si at dette er ekstremt viktig for Ukraina og hvordan landet skal se ut etterpå. Det er et svært definerende øyeblikk Europa står overfor.