Havtemperaturene har slått alle rekorder. Det bekymrer.
Flere forskere er redd for livet i havet etter at det er blitt registrert rekordhøy varme i havene denne våren.
Den gjennomsnittlige havoverflatetemperaturen rundt om i verden har økt siden begynnelsen av mars. Flere internasjonale medier skriver om den rekordhøye temperaturøkningen. Ifølge CNN er det snakk om nesten 0,2 grad høyere enn den forrige rekorden fra 2016. Selv om dette er et foreløpig tall og ikke virker så mye, trengs det enorme mengder med energi for å få til dette.
Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen på verdenshavene ble målt til 21,1 grader.
– Det er bemerkelsesverdig, sier Gregory C. Johnson til CNN.
Han er oseanograf ved National Oceanic and Atmospheric Administration, som beregner havoverflatetemperaturen ved hjelp av et nettverk av skip, bøyer og satellitter.
Store konsekvenser. Temperaturene har falt siden toppen i april, noe som er naturlig om våren. Likevel er den fremdeles høyere enn det som noen gang har vært registrert på denne tiden av året.
Hva som ligger bak denne raske økningen er ikke helt klart ennå. Ifølge Johnson har temperaturene bare skutt i været uten at man helt har klart å finne ut årsaken.
Ifølge CNN er noen forskere bekymret for at omfanget av disse nye rekordene kan markere starten på en alarmerende trend. Andre sier at rekordtemperaturer som disse alltid er bekymringsfulle, men er ikke uventet gitt den menneskeskapte klimakrisen.
Forskerne er enige om at konsekvensene sannsynligvis vil bli betydelige.
«Varmere hav bleker koraller, dreper marint liv, øker havnivåstigningen og gjør havet mindre effektivt til å absorbere forurensning som oppvarmer planeten. Jo varmere havene blir, jo mer vil planeten varmes opp», skriver CNN.
Varmere vann er også mindre effektive til å absorbere karbon, noe som betyr at mer er igjen i atmosfæren, noe som igjen brenner mer global oppvarming. Dette vil også påvirke livet i havet.
El Niños tilbakekomst. En viktig faktor som antas å være en mulig årsak til temperaturøkningen, er en nærliggende og potensielt sterk «El Niño».
Ifølge Store Norske leksikon er El Niño en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. Den skjer statistisk hvert syvende år, og har normalt en varighet på ett til to år. En El Niñoepisode påvirker været over mye av Jorden. Den gir utslag på den globale middeltemperaturen.
Den siste store El Niño drev planeten til rekordvarme i 2016, skriver The Washington Post. Verdens meteorologiorganisasjon sa onsdag at det er omtrent 80 prosent sannsynlighet for at El Niño vil utvikle seg mellom juli og september. Men noe av det som har forundret forskerne, er at temperaturene har steget så mye før den i det hele tatt har kommet.
«Sterke El Niños kan også utløse økologiske katastrofer og dødelige værekstremer: tørke og brannfeller som forårsaker tap av regnskog, havoppvarming som dreper liv i vannet og bleker koraller, raskt tap av polaris og en økning i overføring av sykdommer som pesten», skriver avisen.
Som en buffersone. Overflatetemperaturer
❝ Havet skjermer oss fra de fulle konsekvensene av klimakrisen Sarah Purkey, assisterende professor ved Scripps Institution of Oceanography
forteller en historie om hva som skjer med verdenshavene.
– Men for å forstå hvor verden er på vei på lang sikt, er det viktig å også se på de dypere havtemperaturene, sier Sarah Purkey til CNN.
Hun er assisterende professor ved Scripps Institution of Oceanography.
Varmen i havet har ifølge Purkey hatt en jevn, noen ganger akselererende, økning. Dette på grunn av menneskeskapt global oppvarming.
Havene absorberer rundt 90 prosent av overskuddsvarmen verden produserer, samt rundt 25 prosent av karbonforurensningen. I 2022 var havet det varmeste som er registrert for fjerde år på rad.
Uansett årsak bak økningen i havvarmen, er virkningene potensielt katastrofale hvis temperaturene fortsetter å stige.
– Havet skjermer oss fra de fulle konsekvensene av klimakrisen. Vi bør takke havet for å ta opp det meste av det vi har gjort med klimasystemet, ellers ville vi se effekter som virkelig er 100 ganger det vi ser akkurat nå, sier Purkey.