Cruiseskip må justere kursen, ruter i Norge kan bli endret
Særnorske krav kan endre rederienes norgescruise. En cruisedirektør kommer med et lite hjertesukk om kritikken bransjen møter.
Det er et misforhold mellom hvordan cruiseindustrien oppfattes og hvordan virkeligheten er, mener Linden Coppell.
Hun er bærekraftsdirektør i MSC Cruises, verdens tredje største cruiserederi. Denne uken har hun vært i Oslo for å møte norske samarbeidspartnere.
Norge er et viktig marked for cruiserederiene. Utviklingen har gått i retning av flere og større skip til landet, samtidig som sesongen er blitt utvidet. Men nå står bransjen foran nye regler som kan endre rederienes norgescruise:
Krav til utslippsfrie seilaser inn til verdensarvfjordene på Vestlandet (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden).
Mulige krav til norske lønns- og arbeidsforhold om bord på skip der minst halvparten av seilasen foregår i norske farvann.
Begynner å komme i tidsnød.
Geirangerfjorden pryder ofte «salgsplakaten» til cruiserederiene. Hvordan de endelige reglene blir fra 1. januar 2026, er fortsatt uklart. Det betyr at rederiene begynner å få dårlig tid.
– Dette kommer til å bli en utfordring, erkjenner Coppell.
Det er ikke bare å kutte ut disse fjordene. Reiserutene legges opp to-tre år i forveien.
– Verdensarvfjordene er en juvel. Gjestene våre viser en økende interesse for å komme til disse fjordene, så vi må prøve å tilfredsstille dette behovet, sier hun.
Men Coppell varsler at regelverket kommer til å få konsekvenser for rederiets norgescruise.
– Det kommer til å bli vanskelig for oss å opprettholde de reiserutene som vi har og har planlagt for denne regionen.
Lønns- og arbeidsbetingelser.
Sjøfartsdirektoratet har foreslått en overgangsordning for verdensarvfjordene, hvor bruk av biogass blir tillatt under gitte betingelser.
Noen endelig avgjørelse om dette er ikke tatt.
Bruk av biogass vil by på særlig tekniske problemer for nye cruiseskip bygget for flytende naturgass (LNG). For eldre skip er det annerledes.
– Vi må finne leverandører, og vi må sørge for at vi tilfredsstiller kravene for biogass. I tillegg håper vi at det kan bli mulig å bruke andre former for biodrivstoff, som gjør det mulig å benytte eksisterende skip.
– Hva med det foreslåtte kravet om norske lønns- og arbeidsforhold?
– Vi vil påse at vi tilfredsstiller de krav som måtte komme.
– Betyr det at dere vil gi mannskapet norske lønnsbetingelser eller legge opp cruise slik at skipene ikke er i norsk farvann mer enn 50 prosent av tiden?
– Det er ikke kommet noen endelige retningslinjer på dette, så derfor kan vi ikke gi noe klart svart på det nå.
Tar til motmæle. Coppell representerer en bransje som har gått fra å frakte de mest ettertraktede turistene til å møte motstand både fra lokalmiljøer og myndigheter. Skipene ruver, og det er mange turister som settes på land på ett sted.
– Vi er blitt veldig synlige. Det er nok en av årsakene til at vi er blitt en skyteskive.
Men Coppell hevder at denne kritikken ikke kan underbygges av tallene: – Det er mange eksempler på steder der det hevdes at der bare er cruiseturister. Når vi ser nærmere på tallene, så ser vi at de kan utgjøre bare 5 prosent av turistene.
Tallene for Oslo bekrefter dette. I 2018 var det vel 7 millioner kommersielle overnattinger i byen. Cruiseturistene utgjorde rundt 200.000.
Coppell tar også til motmæle mot dem som hevder at cruiserederiene ikke bidrar til verdiskaping i lokalmiljøer.
En samfunnsøkonomisk analyse som Menon Economics har gjort, anslår at cruiseturismen bidrar til 20–25 prosent av omsetningen i reiselivet i Flåm og omtrent en tredjedel av omsetningen i reiselivet i Geiranger.
– De bidrar betydelig til den lokale økonomien, og dette er noe vi også ønsker å utvikle.
– Er cruiseturistene opptatt av spørsmål knyttet til bærekraft og utslipp når de bestiller turen?
– Gjestene er mer kresne, og de har mer kunnskap om disse spørsmålene nå. Men det handler mest om hva slags mat som serveres og hvordan den behandles. Etter hvert vil de nok bli mer opptatt av hva slags drivstoff som er på tanken, også.
Coppell tror også bruk av landstrøm vil bidra til å endre synet på cruiseskipene. Stadig flere
skip og havner har nå denne mu- ligheten.
Venter på politikerne. Men Mscdirektøren mener politikerne kunne fått opp farten. Bransjen venter utålmodig på at politikerne skal stake ut kursen og ta drivstoff-valget.
– Teknologien for nullutslipp er kommet langt. Nå håper vi at politikerne kan sikre et rammeverk som oppmuntrer til oppskalering av alternative grønne drivstoff.
– Innen 2050 skal utslipp fra cruiseskipene og skipsfarten for øvrig kuttes til null. Er det mulig?
– Svaret på det er at vi må. Det handler om vår eksistens og mulighet til å drive videre, sier direktør Linden Coppell.