Norge må våge å spørre hva som skjer med uigurene
Siden 2017 er over en million uigurer blitt plassert i interneringsleirer i Kina, ifølge FN. Xinjiang, regionen der uigurene hører hjemme, er blitt et slags åpent fengsel. Befolkningen er under konstant overvåking. Uigurene er frarøvet retten til å utøve sin egen kultur.
I fjor konkluderte en Fn-rapport med at behandlingen trolig er en forbrytelse mot menneskeheten.
Saken burde ha vært oppe til diskusjon i FNS menneskerettighets råd. M enden blir blokkert av Kina-vennlige land.
Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, SV og Rødt foreslår av den grunn i et representantforslaga t regjeringen setter nede t eksternt utvalg. Det skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at kinesiske myndigheters behandling av uigurene og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen bryter folkeretten.
Forslaget skal stemmes over 7. juni. Men Stortingets utenriks- og forsvarskomité avviser det allerede i en innstilling fra 25. april. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har flertall på Stortinget. Og de oppfordrer Stortinget til å si nei.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) skriver i et brev til komiteen at hun deler representantenes bekymring for uigurenes situasjon. Men det er dommere, ikke politikere, som skal avgjøre om noen bryter loven, mener hun. Det samme sier Ingjerd Schou (H) i utenrikskomiteen til Aftenposten.
Det er en forståelig begrunnelse. Av samme grunn viste Huitfeldt til domstolens rolle i spørsmålet om hvorvidt hungersnøden i Holodomor skal betraktes som et folkemord. Hun mener uigursaken heller bør settes på dagsordenen i FNS menneskerettighets råd. M enda bør hun kunne si noe om hvordan det skal gå til så lenge Kinas støttespillere blokkerer en slik behandling i rådet.
Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson tok opp Norges felleserklæring med Kina fra 2016 på Stortinget i fjor. I erklæringen, som Hansson omtaler som en «husmannsavtale», lover Norge å «gjøre sitt beste for å unngå enhver fremtidig skade på det bilaterale forholdet mellom landene ». Hansson var bekymret for menneskerettighetene i Kina og spurte om regjeringen ville åpne for å si opp avtalen. Huitfeldt avviste at det var nødvendig: – Det står ingen steder at vi ikke har lov til å irritere Kina, sa hun.
Regjeringen ser ut til å ha muligheten til gode. Kinas utenriksminister, Qin Gang, besøker Norge 12. mai. Innen den tid bør Huitfeldt ha tenkt over hvordan Norge kan bidra til å engasjere seg i uigurenes situasjon.
Det ser nemlig ikke ut til å hjelpe at hun bekymrer seg. Man kan kanskje håpe at hun bruker anledningen til å irritere Kina bitte litt.
❝ Bekymring er ikke nok