Kunne de grufulle drapene vært unngått?
Det er befriende å lese en dom hvor retten går litt utenfor den juridiske landevei.
Den 46 år gamle mannen drepte ekteparet Herma (83) og Odd Gjetsund (88) på Otta mandag 1. august i fjor. Nå er han i Vestre Innlandet tingrett dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern.
Dommen kommer ikke som noen overraskelse.
Under hovedforhandlingen på Lillehammer var rettspsykiaterne krystallklare:
Tiltalte hadde en sterk avvikende sinnstilstand da han begikk drapene. Rettspsykiater
Terje Tørrisen brukte uttrykket «kjempepsykotisk».
Både aktor, forsvarer og bistandsadvokat sluttet seg til rettspsykiaterne.
Derfor er det naturlig at retten har kommet til samme konklusjon.
Spørsmålet er om drapene kunne ha vært unngått.
Kritisk til helsevesenet. Retten tar ikke direkte stilling til det, men tingrettsdommer Ingulf Nordahl og hans to meddommere kritiserer helsevesenet. Kritikken går på at vi ikke har et godt nok system for å fange opp alvorlig psykisk syke i tide. Dermed beskyttes ikke samfunnet mot at slike grufulle handlinger skjer.
I dommen står det at samfunnet fortsatt har en vei å gå. Det handler om hva som er den mest optimale behandlingen for slike pasienter. Og det handler om hvordan man kan sikre bedre kunnskapsdeling – innad i helsevesenet og mellom helsevesenet og politiet.
Men det var ikke helsevesenet som satt på tiltalebenken på Lillehammer.
Befriende å lese dommen. Dermed lå det utenfor rettens oppgave å ta stilling til behandlingen 46-åringen har fått gjennom mange år.
Derfor er det befriende å lese en dom hvor retten går litt utenfor den juridiske landevei og påpeker samfunnsmessige svakheter.
Ikke minst når statistikken viser at nesten hvert tredje drap begås av psykisk syke personer her i landet.
Kritikken fra domstolen virker enda sterkere når vi kjenner konklusjonen i Statsforvalterens tilsynsrapport. Der står det at tiltalte hadde fått adekvat behandling, og at det ikke foreligger brudd på helsevernloven.
Paranoid schizofreni.
46-åringen var første gang i kontakt med psykisk helsevern i 1996. Da var han 19 år gammel. Siden 2000 har han hatt diagnosen paranoid schizofreni. Han har vært innlagt på psykiatrisk sykehus og ellers fått behandling ved ulike institusjoner.
Det er i retten dokumentert flere tilfeller av voldsbruk fra hans side gjennom årene.
I tiden før drapene hadde han klare vrangforestillinger. Bare tre uke før han tok til kniven og drepte naboene, fortalte han helsepersonell at han hadde tanker om å stikke kvinner i underlivet med kniv.
Ingen reagerte.
Gikk til angrep. Under hovedforhandlingen i retten forsøkte tiltalte å ta kvelertak på en overlege som fulgte ham fra Reinsvoll psykiatriske sykehus. Angrepet ble hindret av to politifolk som grep inn.
I retten uttalte tiltalte at han hadde tanker om å drepe leger og sykepleiere. Han ga også uttrykk for at han kunne tenke seg å drepe statsadvokat Thorbjørn Klundseter, som var aktor i saken.
Dikemark psykiatriske sykehus beskrev flere episoder hvor tiltalte har utagert. Blant annet ved å angripe sykepleiere.
På denne bakgrunn er ikke retten i tvil om at det foreligger en nærliggende og reell fare for at 46-åringen igjen vil kunne begå nye og alvorlige voldshandlinger dersom han skulle slippes løs i samfunnet i dag.
Gjentagelsesfaren er høy. Og den vil være det i mange år fremover. Dermed er kravet til overføring til tvungent psykisk helsevern innfridd.
Og samfunnsvernet blir ivaretatt.
Det var det ikke mandag 1. august i fjor.
To grufulle drap. 46-åringen kunne begå to grufulle drap uten at forverringen i hans tilstand ble fanget opp i forkant.
I retten satte sønnen til det drepte ekteparet ord på hva han følte:
Må en alvorlig syk gjerningsperson begå drap eller annen grov voldsutøvelse for å bli tvangsinnlagt?