– Krisen kan ramme i morgen
Sabotasje, terror og spionasje er reelle trusler mot Norge. Vi som bor her, må lære mer om teknologi og nasjonal sikkerhet. Alle årskull bør få opplæring, anbefaler NSM.
Tirsdag klokken 09.00 la Sofie Nystrøm, lederen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), frem direktorats sikkerhetsfaglige råd til regjeringen. – Krisen kan ramme i morgen, advarer hun.
Ordet «trussel» i ulike former er nevnt 167 ganger, «risiko» og «cyber» 73 ganger hver i løpet av rapportens 86 sider. Den kan leses nærmest som en oppfordring til nasjonal mobilisering for samfunnsog cybersikkerhet.
NSM vil ha større åpenhet om trusselbildet. Flest mulig skal forstå truslene og kunne bidra til alles trygghet og sikkerhet.
– En kamp om verdier. Et sterkere totalforsvar må bygges i fredstid, sier Nystrøm til Aftenposten. – Det krever en kollektiv forståelse – som må løftes.
– Egenberedskapen er ikke bare vann og hermetikk, det er også på en digital flate. Vi har interessante observasjoner fra Ukraina. Der har man hatt en større grad av egenberedskap fordi man ikke har lent seg på myndighetene. Vi har et så trygt land at jeg tror veldig mange innbyggere lener seg på en visshet om at «myndighetene ivaretar min sikkerhet». Det er både flott og farlig.
Hun minner om at vi lever i en tid med store sikkerhetspolitiske endringer. – Det er en verdikamp som utspiller seg, sier hun.
Et tidsskille. «Gapet mellom trusselaktørenes aktivitet og sikkerhetsarbeidet øker. Norge trenger ambisiøse målsetninger for nasjonal sikkerhet frem mot 2030», heter det i rapporten.
– Det siste året har vært uforutsigbart, uvirkelig – og det har vist at det utenkelige faktisk kan skje. Droner, spionanklager, mulige sabotasjeforsøk utenfor våre farvann og krig i Ukraina. Det er et tidsskille. Vi kan ikke planlegge for en hendelse, vi må planlegge for et verste fall-scenario, oppfordret Nystrøm tidligere i år.
En annen verdensorden. Det hersker fra NSMS side liten tvil om hvor kilden til problemene ligger: «Land som Kina og Russland ønsker en annen verdensorden i strid med norske samfunnsverdier. De benytter i økende grad strategier som sammensatte trusler og bruk av ny teknologi for å nå målet.»
Flere tiltak skal styrke samarbeidet mellom staten og næringslivet. Og innbyggernes årvåkenhet skal skjerpes.
Vi har ikke oversikt. Rapporten tegner et dystert bilde av Norges cyberberedskap:
→ Departementer og virksomheter mangler oversikt. De forstår ikke risikobildet. Forebyggende sikkerhetsarbeid strekker ikke til. «Norge oppnår dermed ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå», fastslår NSM.
→ Beredskapsplanene for det sivile samfunn er «mangelfulle». Infrastruktur som kan være sårbar i en krise eller krig, er dårlig beskyttet.
→ Ute i rommet øker truslene. Norsk romindustri er et attraktivt mål, mener NSM. Og den er for dårlig beskyttet mot angrep. Truslene kan være fysiske, dataangrep, støysignaler ( jamming) og narremetoder (spoofing).
→ Næringslivet mangler verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon.
Og bevisstheten rundt mulig påvirkning og desinformasjon via sosiale medier, falske nettsteder og nyheter fra «trollfabrikker» er dårlig.
Alle årskull må lære. Nasjonal innsats mot påvirkningsoperasjoner må samordnes i én etat. Det anbefaler NSM. Nystrøm og hennes direktorat mener alle årskull bør få opplæring i nasjonal sikkerhet og beredskap. Det skal styrke folks bevissthet om såkalte sammensatte trusler.
NSM ser for seg at opplæringen kan skje uavhengig av verneplikten. Det kan eventuelt knyttes til sesjon eller som et eget kurstilbud for hele årskullet.
Mer realfag i grunnskolen. NSM vil ha et nasjonalt program for teknologi og cybersikkerhet. Realfag i grunnskolen skal styrkes. Målet er økt forståelse for teknologi og bedre rekruttering. «Digital sikkerhet bør inngå som et obligatorisk fag i alle IKT- og teknologiutdannelser. Det bør også være en del av undervisning i grunnskolen.»
NSM mener også Norge må bli selvforsynt med tid. Det innebærer mindre avhengighet av signaler fra satellittsystemer som det amerikanske GPS, russiske Glonass eller europeiske Galileo.
NSM vil ha:
→ En helhetlig sikkerhetsstrategi.
→ Nasjonalt sivilt–militært situasjonssenter.
→ Rådgivende organer som bidrar i kontroll med utvikling av kunstig intelligens.
→ Mer gradert sikkerhetsinformasjon tilgjengelig, også ugradert.
→ Oversikt over viktige nasjonale verdier.
→ Bedre beskyttelse av viktig infrastruktur. Det kan være undersjøisk infrastruktur, elektronisk kommunikasjon, kraft og energi.
→ Nytt nasjonalt nettverk for å oppdage droner.
→ Målrettet bruk av satellitt-ressurser for å styrke totalforsvaret.
→ Avklaring av skille mellom militær og sivil satsing i rommet.
→ Bedre beskyttelse av sensitive offentlige data.