Direktoratet er restriktivt når det gjelder hormonbehandling av barn
Mediekritiker Anki Gerhardsen anklager Helsedirektoratet for ikke å bry seg om sårbare barn og unge som søker behandling for kjønnsinkongruens (Aftenposten, 8. mai). Dette stemmer selvsagt ikke, og jeg vil derfor gjøre rede for direktoratets arbeid med denne problemstillingen.
Utgangspunktet for kritikken er hentet fra en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenesten (Ukom). Vi i Helsedirektoratet er enige med Ukom i at helsetjenestetilbudet til pasienter med kjønnsinkongruens er for dårlig. Vi er i dialog med aktørene om hvordan tilbudet kan bedres, og vi vurderer fortløpende om det er behov for å gjøre endringer i retningslinjene.
Ikke tilgjengelig tilbud overalt. Retningslinjen gir et godt grunnlag for etablering av helsetilbud i primærhelsetjenesten og på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten. Den beskriver tverrfaglig samarbeid og behov for kompetanseheving.
Tilbudet i dag er ikke likeverdig tilgjengelig overalt, og kompetansen i tjenestene er varierende. I en slik situasjon vil en retningslinje som beskriver hvordan tjenesten bør organiseres, bidra til bedre kvalitet og prioritering av hvilke typer tilbud den enkelte trenger.
Ikke alle trenger hormoner eller høyspesialisert behandling som kirurgi. I Helsedirektoratet er vi restriktive når det gjelder hormonbehandling av barn. Det er den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens som gjør disse vurderingene i dag.
I tråd med internasjonale endringer anbefaler vi at psykiatrisk utredning ikke skal være obligatorisk før pasienten får en utredning av sin kjønnsinkongruens. De som har behov for det, skal naturligvis tilbys psykiatrisk utredning og behandling i likhet med andre pasienter i helsetjenesten.
Retningslinjen styrker pasientsikkerheten. Retningslinjen legger grunnlaget for at riktig behandling og kvalitet for hele gruppen blir bedre tilgjengelig. Den bidrar derfor til å styrke pasientsikkerheten. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) svarte Stortinget 9. februar at retningslinjen «skal ligge til grunn for innretningen av behandlingstilbudet på alle nivåer».
Helsedirektoratet er enig i at utviklingen de siste årene med et økt antall unge mennesker med kjønnsidentitetsproblemer gir grunn til forsiktighet, og vi trenger kunnskap for å forstå det som skjer. Dette handler om barn og unge som befinner seg i en sårbar situasjon. Helsedirektoratet er opptatt av å lytte og være i god dialog med regionale helseforetak, aktører i primærhelsetjenesten, fagmiljøene, brukere og pårørende og Ukom.
Hva retningslinjen er og ikke er. Retningslinjen gir en overordnet beskrivelse av organisering og oppgavedeling i en differensiert og helhetlig helsetjeneste. Denne retningslinjen skal ikke forstås som en klinisk retningslinje som gir detaljerte anbefalinger om utredning og behandlingsvalg.
For oss er det viktig at helsehjelpen blir mer tilgjengelig ut fra den enkeltes behov – med flere helsetjenestetilbud og med rett kompetanse. Dette er ikke på plass i dag.
De regionale helseforetakene etablerer nå regionale tilbud i tråd med retningslinjen. Om vi også skal ha kliniske retningslinjer, må det utvikles i samarbeid med fagmiljøene og brukerne – noe som vil kreve større faglig konsensus og på noen områder mer forskning.
Følger fagutviklingen. Den kunnskapen som dagens behandling bygger på, er internasjonal og norsk forskning, fagdebatter og erfaringskunnskap gjennom flere tiår. Den nasjonale behandlingstjenesten har i mange år gitt det Ukom anbefaler skal bli utprøvende behandling til barn og unge.
Men som direktoratet anbefaler, er det behov for mer forskning.
Vi i Helsedirektoratet følger med på utviklingen av tilbudene i andre land og forskningen på området. Vi har god kontakt med fagmiljøer, organisasjoner og de regionale helseforetakene – både om hvordan tjenesten bør organiseres, og utviklingen i faget. Vi vurderer også fortløpende om det er behov for justeringer i retningslinjen basert på ny kunnskap.
Helsedirektoratet er svært opptatt av at helsetjenester til pasienter med kjønnsinkongruens skal bli bedre, og vi vil fortsette å jobbe for det.