Snart kan du ta master i havvind
Fra høsten 2024 vil Universitetet i Agder omskolere ansatte i oljenæringen.
Når Samordna opptak åpner søknadsportalen neste vår, vil det være en helt ny tverrfaglig master å finne på Universitetet i Agder (UiA): master i offshore energi med spesialisering i havvind. Fra før av har universitetet en master i fornybar energi, der det fra høsten vil være mulig å spesialisere seg i batteriteknologi.
Nå går UiA sammen med Å Energi og Skeiegruppen for å satse enda sterkere på fornybart. – Utdanningstilbudet vil bidra til at Agder tar en ledende nasjonal posisjon på havvind, sier rektoren ved UiA, Sunniva Whittaker.
Slik blir havvindutdanningen. De neste tiårene kan det skapes 36.000 tusen jobber innen havvind i Norge. Det viser anslag gjort av konsulentselskapet McKinsey.
Selv om ikke alle detaljene rundt utdanningen er klare ennå, er det noen ting som er klart:
→ Utdanningen vil inkludere studenter fra ingeniørstudier. Den vil også kunne åpne for studenter fra andre programmer, for eksempel jus, statsvitenskap, naturfag og økonomi.
→ Det vil bli rundt 30 studieplasser pr. år.
→ Det skal etableres tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter og åpnes for doktorgradsstipendiater.
→ Til sammen bidrar de tre partnerne med 25–30 millioner kroner.
– Med næringslivet på laget kan vi sammen skape fremtidens kunnskap innenfor havvind. Vi går inn i dette tverrfaglig, og vi vil se på både teknologiløsninger og konsekvenser for samfunnet. At studentene opplever at det de studerer har relevans og nytte i arbeidslivet, er en viktig motivasjonsfaktor, sier rektor Whittaker.
Skal bli ledende i Norge. Innen 2040 skal regjeringen ha utlyst konsesjoner for havvind tilsvarende 30 gigawatt. Skal vi levere på det, trenger vi kompetanse, ifølge Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi (tidligere Agder Energi og Glitre Energi).
– I dag har mange andre land kommet mye lenger. Både danskene og britene har utviklet teknologimiljøer, leverandører og kompetanse i mange år allerede.
Syvertsen mener at med den havvindsatsingen regjeringen legger opp til, må Norge både bygge videre på eksisterende leverandørindustrier og etablere nye på land. – Da trenger vi havvindkompetanse. Den har vi lite av i Norge nå, sier han.
Men Syvertsen mener Norge har en helt unik erfaring med havet. Kombinert med lang erfaring innen fornybar energi kan det gjøre oss til verdens beste på havvind.
– Det helt unike vi har i Norge fra før, er en veldig sterk offshorekompetanse. Den er veldig verdifull når du skal bygge ut havvind.
Vil videreutdanne oljearbeidere. Ifølge Syvertsen må mange av de norske havvindarbeiderne vi trenger i fremtiden, komme fra oljenæringen. Derfor går partnerne også inn for å etablere et helt spesielt program: Omskolering for folk som kommer fra oljebransjen.
– Innen havvind skal du forankre turbiner, du skal operere skip og lede mannskap offshore. Du skal ha leverandører på stabilisering, kraner og en rekke andre ting. Dette er ting vi allerede har veldig mye kunnskap om i oljebransjen, men som må videreutvikles for å tilpasses til havvind, sier han.
Han tror det er særlig stort potensial for grønn omstilling i den sørlandske leverandørindustrien, som i dag leverer til olje- og gassnæringen.
Også ansatte i hans eget konsern, som har erfaring med vannkraft, vil kunne ha behov for denne videreutdanningen.
❝ Med næringslivet på laget kan vi sammen skape fremtidens kunnskap innenfor havvind
Sunniva Whittaker, rektor ved UiA
Hvert år lager LO en økonomirapport i forkant av det reviderte statsbudsjettet. Det kommer i dag. Med den ønsker arbeidstagerorganisasjonen å vise hva økonomien har behov for – og dermed hva regjeringen kan bidra med.
Årets budskap føyer seg inn i en linje som LO har ligget på en stund og som de nå mener de har bevis for.
LOs beregninger viser at arbeidsløsheten vil øke. Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener Norges Bank må ta noe av skylden.
– Ledigheten har økt i takt med renteøkningene det siste året, og vi frykter at den vil øke videre. Våre prognoser viser det. Det er både rom og behov for mindre stram økonomisk politikk, sier han.
Arbeidsledigheten økte fra 3,1 prosent i april i fjor til 3,6 prosent i mars i år, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse. Det tilsvarer 105 000 personer.
I LOs ferske rapport, anslås det at arbeidsledigheten vil fortsette videre opp til 4,2 prosent i slutten av prognoseperioden i 2025.
Krever hjelp fra regjeringen. Stridens kjerne er hyppigheten og nivået på rentehevinger, hvor LO mener sentralbanken har tatt for hardt i. Norges Bank begrunner på sin side rentehevingene med at de er et verktøy for å minske inflasjonen.
Krangelen er blitt aktualisert av den økonomiske situasjonen Norge nå står i, med høy sysselsetting i kombinasjon med en høy, importert prisvekst fra utlandet.
LOs hovedpoeng er at partene i arbeidslivet – LO og NHO – sikrer ansvarlige lønnsoppgjør i Norge gjennom den såkalte frontfagsmodellen. Dermed er det ikke nødvendig å øke rentene like mye som Norges Bank ser for seg når prisene presses opp fra utlandet, mener LO.
Ferske tall fra SSB viser at prisene steg med 6,4 prosent fra april 2022 til april 2023. Ut ifra de nye tallene forventer blant annet DNB at styringsrenten skal ende på 4 prosent i september etter tre hopp.
LO mener den høye renteøkningen vil føre til nedgangstider og flere arbeidsløse.
For å bøte på en mulig nedgang i arbeidsmarkedet krever LO nå at regjeringen skal stille opp med et dytt i deler av norsk økonomi.
– All den tid Norges Bank har økt renten såpass mye, har vi laget en alternativ beregning, hvor vi viser hvordan arbeidsledigheten kan holdes på dagens nivå ved å bruke noe mer oljepenger i statsbudsjettet fremover, sier Bjørnstad.
Det kan se ut til at LO får støtte fra regjeringen i denne tankegangen. I et intervju med Aftenposten gjorde Jonas Gahr Støre (A) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) det klart at de kom til å bruke mer oljepenger i revidert budsjett som kommer torsdag.
Hittil har regjeringen argument med at det er behov for å holde igjen oljepengebruken, for ikke å bidra til mer inflasjon.
Økende arbeidsledighet blant sårbare grupper. LO er spesielt opptatt av arbeidsledigheten blant sårbare grupper. I rapporten peker de spesielt på en økt arbeidsledighet i gruppen 15–24 år. Dette er en gruppe som vanligvis er i utdanning, men LO er bekymret for de som står utenfor både arbeid og utdanning.
– Så det å bidra mer til arbeidsmarkedstiltak, kompetanseheving, midler til nav og alle tiltaksprogrammer er viktig i denne situasjonen, sier Bjørnstad.
Også her er sjeføkonomen i LO på linje med regjeringen. I et intervju med Aftenposten forrige uke la Støre spesielt vekt på gruppen av unge som står utenfor jobb og utdanning.
For stramme tak. Roger Bjørnstad i LO forklarer at det er et sammensatt bilde som gjør at de forutser en ledighet på 4,2 prosent.
Hovedvekten legges likevel på renteøkningene til Norges Bank.
– Jeg skulle jo sett at renten ble økt i mer moderat tempo, sier Bjørnstad.
– Det kom nylige nye tall om stadig høy prisstigning. Hva er alternativet slik du ser det?
– Den inflasjonen vi opplever skyldes ikke press i norsk økonomi, den er importert fra utlandet. Det må vi tillate i et lite land som har stor handel med utlandet og frie kapitalbevegelser med flytende valutakurs. Da er vi prisgitt av internasjonal inflasjon. Norsk rente kan ikke endre på dette faktum.
❝ Ledigheten har økt i takt med renteøkningene det siste året. Vi frykter at den vil øke videre.
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO