Høyre fraskriver seg ansvar for byutviklingen

Henning Lauridsen i Eiendom Norge etterlyser et boligforlik mellom de to store styringspartiene i Oslo. Arbeiderpartiets Raymond Johansen ønsker det velkommen. Eirik Lae Solberg sier nei og avskriver Høyre som styringsparti.

I stedet vil Høyre belage seg på støtte fra Venstre og Fremskrittspartiet, som sier nei til 900 boliger på Økern. I det samarbeidet kommer Solbergs boliger til å være like teoretiske som sykkelveiene de hadde på tegnebrettet i 18 år.

Det kreves mot og vilje til å bygge i Oslo når mange vil ha boliger, men få vil ha naboer.

I en tid der en enslig sykepleier med vanlig lønn kun har råd til 1,5 prosent av alle boligene i Oslo, svarer Høyre med å ta ned boligpotensialet på NRK-tomten på Marienlyst. Det samme på Rødtvet og Montebello. De stemte nei til Obos’ prosjekt på Ammerud.

Høyre vurderer å kutte i boliger på Økern – på det som skal bli sentrum for et nytt byområde rett ved T-banen. Det er uklart hva Høyre vil med Bestumkilen og Skøyenplanen.

Høyre vil ikke gi forutsigbarhet til dem som bygger i byen eller dem som skal bo i den.

Etter 18 år med Høyre-styre reagerte Oslo-folk på at byen var bilbasert og grå, og at boligutviklingen var pregløs og manglet arkitektonisk ambisjon. Grøntområdene krympet inn uten at byutviklingen ga grønne lunger tilbake til folk.

Det rødgrønne byrådet har i åtte år ført en aktiv byutviklingspolitikk der vi stiller krav til utbyggerne om bekkeåpninger, torg og møteplasser, parker og grønne lunger og helhetlig planlegging som sikrer grønn og rød infrastruktur.

Alle, også utbyggerne, ser at byen blir bedre. Samtidig har saksbehandlingstiden gått opp. Vi liker det ikke, og vi jobber aktivt med å få den ned.

Høyre er også opptatt av saksbehandlingstid. Men hva betyr det til syvende og sist når de sier nei til reguleringsforslag og boliger som ligger på bordet?