Vil «brodere» Munchs sol på museumsveggen
Marianne Heske vil flytte Munchs sol ut på den helgrå museumsveggen. Men interessen fra innsiden er laber.
Vi har kjørt veldig mye inn til byen fra Østfold – eller Sverige. Da møter du jo bokstavelig talt veggen. Jeg så alle leilighetsbyggene reise seg på andre siden og tenkte – det må jo være forferdelig å se rett inn i det der.
Det sier den internasjonalt anerkjente kunstneren Marianne Heske. Hun begynte å tenke på hva som kunne gjøres. Hun ble slått av at den grå bygningen er full av Munch på innsiden. – Vi må slippe ham ut til folk. Gi dem solen i alt det grå, sier hun.
Hun kom også på at veggene i bølget aluminium, uærbødig omtalt som «autovern», er gjennomhullet. Ideen ga seg selv: Det var mulig å «brodere» et motiv med metalltråd.
Testet metoden på veggen. Hun begynte å skisse, men testet også metoden i praksis. Sammen med en assistent dro hun til museet utstyrt med solid metalltråd i ulike farger. Det fungerte utmerket å knytte dem inn i hullene i metallpanelene.
En vakt kom bort og lurte på hva de drev med.
– Jeg sa det var solen, humrer hun.
Og de ble ikke jaget bort.
Positiv mottagelse. Også på innsiden var mottagelsen i første omgang positiv. Ideen ble presentert for daværende museumsdirektør Stein Olav Henrichsen. Han hadde stor sans for prosjektet.
– Det var en morsom idé. Og såpass interessant at jeg mente vi burde utrede den, minnes han i dag.
Saken ble sendt til museets programkomité. Da Henrichsen sluttet i jobben, var den ikke lagt bort.
Han påpeker at den gedigne, grå veggen mot øst nettopp var tenkt for kunstprosjekter. Museet hadde planer om å få lagt in ledtråder i hele veggen for å kunne vise ting.
Så langt har det blant annet vært vist bilder med videokanon på nord- og vestvegg. Også Ukraina-flagget har vært eksponert på begge fasadene.
– Men østveggen er jo en monumental flate med stor gjennomslagskraft. Og det første du ser når du kommer til byen sørfra, konstaterer Henrichsen.
Rappellere og brodere. Heske på sin side, mener altså at veggen er nitrist. Og vil gi den liv. Solen var et hovedmotiv for Munch, symbolet på selve livet.
– Solen vil jo også speile seg i sjøen, der museet kaster skygge, påpeker hun.
Men hvordan i all verden ser hun for seg at dette kan realiseres?
Heske har gjennomført krevende og spektakulære kunstprosjekter før og mener dette er gjennomførbart.
Hun viser til et stort klatremiljø litt lenger opp i Akerselva.
– Klatrerne kan rappellere på fasaden og «tråkle» trådene. Mens publikum kan følge Solen gro frem. En fantastisk performance, sier hun.
Hun minner om at fersk museumsdirektør Tone Hansen har tatt til orde for å trekke nettopp performance inn i museet.
Men ifølge Heske ga Hansen beskjed om at hun ikke var interessert i noe på bakveggen.
– Jeg fikk dessverre aldri presentert det for henne, sier Heske i dag.
Hun vil derfor vise ideen i Aftenposten for om mulig å skape begeistring hos andre.
Tommel ned. Oslo kommune eier Munchmuseet, som er organisert som en egen etat. Men kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV) ønsker ikke å kommentere innspillet og henviser til museet.
Museumsdirektør Tone Hansen svarer følgende i en e-post via museets kommunikasjonsrådgiver:
– Vi setter pris på innspillet og en spennende idé fra en viktig kunstner. Vi har ikke mulighet til å gå videre med dette prosjektet da vi ikke ønsker, eller har planer om å bruke østsiden av fasaden til kunstneriske prosjekt.
Så får vi se om det kan bli soloppgang etter hvert ...
❝ Vi må slippe ham ut til folk. Gi dem solen i alt det grå. Marianne Heske, kunstner