Norske tiåringer leser dårligere enn før
Det er dobbelt så mange norske tiåringer som leser på laveste nivå sammenlignet med 2016. Norge er på bunn i leseglede.
Ien pressemeldingsskriver skriver kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap): «Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu»,.
Hun har nettopp mottatt resultatene fra en internasjonal undersøkelse om barns leserferdigheter. Den viser at norske femteklassingers leseferdigheter går i feil retning:
→ Norske elever ligger fortsatt godt over det internasjonale snittet
→ Men de leser dårligere enn i 2016.
→ De har hatt størst nedgang av de nordiske barna. Men nedgangen er ikke vesentlig større enn i Finland
→ En av fem scorer på lavt mestringsnivå eller under. Dette er dobbelt så mange som i 2016. Det betyr at de ikke kan lese en alderstilpasset tekst og få med seg innholdet.
→ Samtidig leser færre på høyt eller avansert nivå. Her er andelen redusert fra 58 prosent i 2016 til 48 prosent i 2021.
→ Jenter leser fortsatt bedre enn gutter, men forskjellen har ikke økt.
Resultatene kommer frem i undersøkelsen PIRLS. 7000 norske femteklassinger deltok i undersøkelsen, som ble gjort i 2021.
Undersøkelsen viser at leserferdighetene har falt over hele verden. Bare tre land kunne vise til fremgang. Gjennomsnittlig tapte leseresultatene seg med 15,5 poeng.
Den norske nedgangen var på 20. Det tilsvarer ifølge rapporten rundt et halvt års skolegang.
Direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist ser også med bekymring på nedgangen.
– Dette er alvorlig. Lesing er den viktigste byggesteinen i opplæringen, og mangler du grunnleggende leseferdigheter blir det vanskelig å lære i alle fag, sier han.
Han sier Utdanningsdirektoratet nå vil se på hvordan de best kan støtte skolene i å snu utviklingen.
Pandemi og digitalisering. Forskerne bak PIRLS antar at nedgangen i leseresultater hos stort sett alle land kan ha sammenheng med at undersøkelsen ble gjennomført under pandemien. Økningen i digitale løsninger i skolen kan også ha påvirket lesingen.
I Norge svarte for eksempel 87 prosent av lærerne at skolen gir hver elev en digital enhet. Dette er en stor økning fra 2016, da bare 13 prosent av lærerne svarte det samme.
Forskerne bak den norske rapporten understreker at resultatene må tolkes med noe varsomhet til man har gjort nærmere analyser.
– Barna bruker stadig mer tid på skjerm både på skolen og hjemme, og mindre tid på papirbøker. Skal vi styrke lesingen, må vi tenke mer helhetlig, sier Brenna.
Hun sier det ikke holder å bare se på det lærerne og skolene gjør i klasserommet. Hun sier regjeringen allerede er i gang med flere grep:
De har satt av mer penger til skolebibliotek og skolebøker. Det er satt i gang en ny leselyststrategi.
I tillegg har regjeringen satt ned et utvalg som ser på norske barns skjermbruk.
Bunnscore på leserglede. Undersøkelsen viser at de norske elevene leser på samme nivå som de danske, men noe svakere enn elevene i Finland og Sverige.
På ett område scorer norske barn dårligst av samtlige land på undersøkelsen: Leseglede.
Kun 13 prosent av norske elever sier de liker godt å lese, mens det internasjonale gjennomsnittet ligger på 42 prosent. Færre elever leser på fritiden i 2021 enn i 2016.
– Det er alvorlig at interessen for lesing har falt såpass mye, sier forsker Åse Kari H. Wagner.
Hun har jobbet med de norske resultatene av testen.
– Hva tror du det kommer av at norske barn er minst glade i å lese?
– Det må vi se mer på. Men lesing konkurrerer med veldig mye i Norge, både i skolen og på fritiden, sier hun. Hun viser blant annet til at økt digitalisering og innføring av ny læreplan har tatt mye oppmerksomhet i skolen.
Hun har en klar oppfatning av hva som må til for å snu trenden:
– Norske elever leser mye korte tekster, mye digitalt, og de leser korte utdrag i stedet for hele bøker. Både lærere og foreldre må bli oppmerksomme på at lesing av lengre tekster, gjerne på papir, er viktig for leserutviklingen, sier hun.