Bøndene har aldri før vært i nærheten av et så godt resultat
En typisk kylling- eller svinebonde vil tjene nærmere 1 million pr. årsverk.
Bondelagets leder, Bjørn Gimming: – Et bra jordbruksoppgjør. Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag: – Et totalt mageplask.
Førstnevnte har halt en avtale i land. Sistnevnte har stått på utsiden og hyttet med neven.
For første gang var det én bondeorganisasjon, ikke to, som forhandlet med staten. Det er et resultat av at Småbrukarlaget synes Bondelaget har vært altfor puslete i sitt krav. Lillebroren er overtatt av det såkalte «bondeopprøret».
Det konkrete kravet har vært et bedre tallmateriale som grunnlag for forhandlinger. «Luftpenger», sier Solberg nå.
Det er riktig at det går an å stille spørsmål ved mange deler av beregningene i jordbruksoppgjøret. Både den ene og andre veien, kan man si. Småbrukarlaget synes å ha en enorm tro på at bare de rette tallene er på plass, vil pengene strømme inn. Men slik fungerer ikke politikk.
Handler om politisk vilje. I stedet er det politisk vilje det handler om. Og der opplever bøndene en høykonjunktur. Kanskje er den skapt delvis nettopp av krefter som bondeopprøret. Bruken av utestemme over lang tid har fått politikere til å lytte.
Men det hjelper tillegg en hel del å få Senterpartiet i regjering. Landbruksminister Sandra Borchs parti må være bøndenes beste venn. Hvis ikke trengs ikke Senterpartiet. Men også KRF, MDG og SV prøver hardt.
I forrige uke gikk SVS Torgeir Knag Fylkesnes ut og kritiserte Bondelaget for å ha krevd for lite (!) i årets forhandlinger. Det sier litt om hva slags godvilje som eksisterer. Kravet var historisk høyt og ville gitt en inntektsøkning på 171.000 kroner pr. årsverk fra i fjor.
Vel å merke i teorien. Småbrukarlaget har jo rett i at virkeligheten kan være annerledes for mange bønder enn tallene legger grunnlag for.
Folk er ikke like glade i melk lenger. Det kan hende at forutsetningene ikke slår helt til.
For eksempel ble lønnsoppgjøret bedre enn jordbruksoppgjøret la til grunn. Dermed fikk bøndene ikke så mye mer enn andre som beregnet. Det blir de kompensert for i år.
En annen er at folk drikker mindre melk enn før. Slikt er vanskelig å detaljstyre, selv i det planøkonomiske norske landbrukssystemet.
Mindre melkedrikking er medvirkende til at melkebønder har hatt et forholdsvis dårlig år.
Riktignok økte også deres inntekter fra 2021 til 2022. Men ikke med 14 prosent, som er gjennomsnittet blant norske bønder.
Staten strakk seg langt. Staten strakk seg langt i år. I fjor gikk store deler av de nesten 11 milliardene til å dekke inn ekstraordinære kostnader. I år skal mesteparten av de 4,15 milliardene inn på bondens konto.
Jordbruksavtalen legger opp til en gjennomsnittlig inntektsøkning på over 100.000 kroner pr. årsverk, nesten det dobbelte av i fjor.
Veksten tilsvarer 23 prosent. Den jevne lønnsmottager kan regne med litt mer enn 5 etter årets lønnsoppgjør.
Inntekten beregnes etter at utgifter er betalt. Staten kompenserer økte renter og dyrere diesel. Det følger av at bøndene er selvstendig næringsdrivende. Lønnsmottagere får ikke kompensert for slike utgifter.
I det hele tatt er det vanskelig å gjøre meningsfylte sammenligninger mellom lønnsmottagere og næringdrivende bønder. Likevel er målet fortsatt at det såkalte «inntektsgapet» mellom bønder og «andre grupper» skal tettes.
Hvor stort «gapet» er, og hvem «andre grupper» egentlig viser til, er fortsatt helt i det blå.
Skal noen bønder tjene mindre? Paradokset er også at en god del bønder tjener bedre enn «andre grupper». Bondelaget er forståelig nok ikke særlig opptatt av at de skal gå ned i inntekt.
Men det er stor variasjon på lønnsomheten, også innen samme driftsform. Yngre bønder med stor gjeld og mange investeringer kan ha det tøft for tiden, mens gjeldfrie bønder med gårder i god stand vil ha helt andre inntektsmuligheter.
Ser man på tallene for de såkalte «referansebrukene», altså typiske, representantive gårder, viser de stort «strekk i laget». Melkebønder og sauebønder ligger jevnt over under industriarbeiderlønn.
Andre driftsformer ligger godt over regjeringens uformelle grense for «vanlige folk»: Inntekt på minst 750.000 kroner.
En typisk svinebonde med 49 avlssvin vil neste år kunne tjene 970.100, ifølge avtalen. Dette er den beregnede inntekten for et årsverk på gården og inkluderer ikke andre inntekter.
For en gård som driver med fjørfeslakt, ligger årsverksinntekten på 991.400 kroner.
Det er litt av et mageplask.
❝ Det er politisk vilje det handler om. Og der opplever bøndene en høykonjunktur.