Skulle koste 3,7 milliarder. Regningen ligger an til å bikke 5 milliarder.
Den nye journalløsningen Helseplattformen er i hardt vær. Nå blir den utsatt igjen.
Innføringen av Helseplattformen i hele Midt-Norges helsevesen skulle koste 3,7 milliarder. Nå blir den utsatt igjen. Innen utgangen av året vil det være brukt over fire milliarder – uten at løsningen er tatt i bruk av mer enn ett sykehus og en tredjedel av kommunene.
Milliardprosjektet skulle revolusjonere helsesektoren i MidtNorge. Dette ved at sykehus og kommuner skulle få et felles system for å dele pasientopplysninger.
Så langt har det ikke gått spesielt bra. Prosjektet er rammet av enorme problemer. Så langt har kun ti kommuner og ett sykehus tatt det i bruk.
Motstanden og kritikken fra helsepersonell har vært massiv. Advarslene i forkant var mange. Helsetilsynet har slått fast at systemet utgjør en risiko for pasientene. Hele prosessen skal nå granskes av Riksrevisjonen.
Tirsdag vedtok styret i Helse Midt-Norge formelt at videre innføring blir utsatt nok en gang. Årsaken er at problemene er så store at det ikke vurderes som forsvarlig å ta det i bruk på flere sykehus i år.
Det vil gi over 700 millioner kroner i ekstrakostnader.
Vil koste over 5 milliarder. Å få et klart bilde av hvor mye Helseplattformen nå ligger an til å koste er ikke enkelt.
På nettsidene til Helseplattformen kunne man frem til nylig lese følgende formulering:
«Den totale kostnadsrammen for Helseplattformen, inkludert kjøp av hele Epic-løsningen med alle moduler og fagsystem, tilpasning og et mangeårig felles innføringsprosjekt for hele Midt-Norge er på 3,7 milliarder kroner.»
Epic er navnet på den amerikanske leverandøren av systemet. Formuleringen var å finne i oversikten over informasjon til kommuner som lurer på ulike ting rundt prosjektet.
Etter at Aftenposten stilte spørsmål om formuleringen, ble den fjernet.
– Denne er blitt hengende igjen og var ikke justert, skriver fungerende kommunikasjonssjef Frode Nikolaisen i Helseplattformen i en e-post.
Aftenposten har de siste ukene forsøkt å få svar på hva innføringen av Helseplattformen nå ligger an til å koste. Hovedaktørene peker delvis på hverandre.
Helse Midt-Norge sier de bare kan svare for kostnadsøkningene knyttet til sykehusene.
Aftenposten har stilt spørsmålet til Helseplattformen AS gjentatte ganger. De har ikke svart, men vist til delvis sladdede budsjettdokumenter.
En gjennomgang av tall fra tilgjengelig dokumentasjon og involverte aktører tegner et bilde av kostnadene allerede er langt høyere enn tidligere kjent.
Aftenpostens beregning viser nå den reelle regningen for Helseplattformen allerede ligger an til å passere 5,1 milliarder kroner.
Har snart brukt opp budsjettet.
Årsaken er blant annet prosjektets kommuniserte kostnad på 3,7 milliarder kroner ikke tar med utgifter som påløp før 2019.
Da hadde Helseplattformen-prosjektet allerede pågått i flere år. Før 2019 var det brukt 500 millioner kroner.
Tallet på 3,7 milliarder inkluderer heller ikke økte kostnader på grunn av alle forsinkelsene knyttet til problemene som har oppstått de siste seks månedene.
Ekstrakostnadene for dette ligger altså an til å bli over 700 millioner kroner.
I løpet av 2023 vil Helseplattformen i utgangspunktet ha brukt opp budsjettet som var avsatt til å innføre Helseplattformen i hele Midt-Norge.
Langt bak målet. Opprinnelig var det planlagt at Helseplattformen skulle være tatt i bruk ved alle sykehus i Midt-Norge i 2022. Det skjedde ikke.
Nå blir det heller ikke i løpet av 2023. Trolig vil all innføring først være ferdigstilt ved utgangen av 2024.
Men man er fremdeles svært langt unna å nå dette målet.
Ved utgangen av 2023 regner Helseplattformen med at 19 av 65 kommuner i Midt-Norge har tatt Helseplattformen i bruk. Det er under 30 prosent av kommunene i regionen.
Problemene og de dårlige erfaringene med systemet gjør at politikere i flere kommuner sitter på gjerdet eller har fått kalde føtter.
Kostnadene for Helseplattformen vil heller ikke nødvendigvis stoppe på 5,1 milliarder.
Det understrekes i styre- og budsjettdokumenter at det er stor usikkerhet rundt både kostnadsanslag og prognoser for veien videre.
I tillegg er det flere kostnader som ikke fremkommer tydelig i ulike budsjettsammenstillinger. Dette gjelder blant annet ekstrautgifter som følge av innføringen av St. Olavs hospital, løsningen som skal brukes av fastlegene og en del kostnader ved innføring i kommunene.