Norske naturskoger forsvinner i høyt tempo
Det hugges intenst i de eldste skogene i Norge. Siden årtusenskiftet er 27 prosent av naturskogene flatehugget. De er borte for alltid.
Nye oppsiktsvekkende tall viser hvor fort det går. Det er dårlig nytt for tusenvis av arter. Feltbiolog Erik Kagge legger hodet kliss inntil den gamle halvråtne stokken han finner på den snauhugde flaten. Vi er i restene av en gammel furuskog, ikke langt fra Notodden. Kagge sjekker først undersiden med et speil for å se etter sopper. Så gransker han oversiden med forstørrelsesglass.
De er ikke store, men soppene, laven og billene gjør livsviktig arbeid i skogen. De bryter ned trær som dør.
– Der har vi hornskinn, roper han.
Fornøyd, men også trist. – Det er kjipt. Det bekrefter hva vi trodde, at her har enda en naturskog falt, sier han.
For hverken hornskinn-soppen, druelaven eller den kritisk truede barkebillen han har funnet, vil overleve på hugstflaten. De trenger eldgammel furuskog for å leve. Det er funnet syv rødlistede arter i avfallet som er igjen etter vinterens flatehugst her.
Langt unna verne-mål. Nye tall viser at naturskogen – den gamle naturlige skogen – forsvinner i høyt tempo. Naturskog er skog som aldri har vært flatehugget.
For flere år siden vedtok Stortinget at ti prosent av skogene i Norge skal vernes. Foreløpig er drøyt fem prosent vernet.
Før jul i fjor underskrev Norge en global avtale om å verne 30 prosent av alle naturtyper.
Vi ligger langt, langt unna det vi har lovet.
Naturvernforbundets skogutvalg ba nylig om oppdaterte tall fra Landskogsstakseringen/NIBIO.
Tallene omhandler den produktive skogen – altså der det vokser bartrær som kan selges kommersielt som tømmer.
27 prosent av naturskogen i Norge er hugget de siste 25 årene. Bare 24 prosent av de gamle skogene som fantes i 1945 er tilbake. Resten er flatehugget de siste 78 årene.
→ I lavlandet på Østlandet er bare 15 prosent av den gjenværende skogen naturskog – inkludert det som finnes i naturreservatene.
→ Bare 11,6 prosent av de produktive skogene i Norge er nå eldre enn 140 år. I lavlandet på Østlandet, hvor de mest artsrike skogene finnes, er bare 7,8 prosent tilbake.
– Situasjonen er verre enn vi fryktet, sier Gjermund Andersen, leder i skogutvalget. I mer enn 35 år har han kjempet mot tømmerkjøpere som vil flatehugge i gamle skoger.
Skogeierforbundet mener tvert imot at det blir mer gammel skog.
Truede arter i kø. Hvorfor er de nye tallene oppsiktsvekkende og viktige?
Skogene dekker 38 prosent av fastlandet – like mye som fjellet gjør. Det lever omtrent 20.000 kjente arter i disse skogene. Det tilsvarer 60 prosent av artene som finnes i Norge.
Av disse har Artsdatabanken slått fast at 1330 skogsarter er truet av utryddelse. Forskerne antar at så mye som 84 prosent av disse trenger gammel skog for å leve.
De gamle skogene er altså helt avgjørende for å redde de truede artene.
«Må vite hva vi gjør». Feltbiolog Erik Kagge og rådgiver Gjermund Andersen i Naturvernforbundets skogutvalg farter fra skogdrift til skogsdrift. En sjelden gang klarer de å finne artene i tide, og stanse hugstene.
– Men vi kommer oftest for sent. Håpet er at våre funn skal presse frem et nytt system, hvor ikke skognæringen selv har ansvaret for å finne de truede artene før de hugger, sier Andersen.
Ifølge Landsskogstakseringen har 22 prosent av all produktiv skog verdier som gjør at de burde vært undersøkt. Men skogbrukets eget registreringssystem, som Stortinget har godkjent, har bare kartlagt to prosent.
– Vi trenger ikke ta vare på alt, sier Erik Kagge.
– Men et minstekrav må være at vi vet hva gjør. Det vet vi ikke i dag.
Skogeierne: Mer gammel skog!
Administrerende direktør Per Skorge i Norges Skogeierforbund mener skogbruket er blitt mye bedre enn før.
– Er dere bekymret for at så mye av den gamle naturskogen forsvinner? 80 prosent av de truede skogsartene lever jo i slik gammel skog.
– Situasjonen er den motsatte av det som går frem av spørsmålet. Siden starten av 2000-tallet har vi fått mer gammel skog, ikke mindre. Skog som er mer enn 100 år gammel utgjør nå mer enn 30 prosent av skogarealet. Vi har også fått vesentlig mer gamle, grove og døde trær i skogen. Begge deler er viktige leveområder for de sjeldne artene i skog.
– Setter Stortinget av nok penger til nytt frivillig vern?
– Mer penger til frivillig vern vil øke mengden gammel skog ytterligere. Det er stor interesse for frivillig vern blant skogeierne, men bevilgningen har gått ned de siste årene. Det gjør at det nå er en lang kø av skogeiere som ønsker å verne skog. Myndighetene avviser områder med naturskog til vern fordi bevilgningen ikke strekker til, sier Per Skorge.
– Ønsker man å verne mer naturskog, står det ikke på skogeierne, men bevilgningene, sier han.
❝ Det er kjipt. Det bekrefter hva vi trodde, at her har enda en naturskog falt.
Feltbiolog Erik Kagge