Grønn og Gal ja til EU
Det er en sammenheng mellom interseksjonell feminisme og ja til EU.
Partilederen i Miljøpartiet De Grønne kom syklende inn på scenen. I løpet av helgen var det en helt vaskeekte fektekamp om EU (!), og det var en mild kontrovers knyttet til å grille økologiske pølser fra villsau.
Samtidig vedtok landsmøtet i praksis ja til EU og en støtte til interseksjonell feminisme (pust med magen, begrepsforklaring følger).
Det er så langt unna bildet av folk flest – uttaltmed tykk l – som det er mulig å komme.
MDGS Eu-ja er ikke allikevel ikke overraskende omvi leser politikken med det som kalles GalTan skalaen.
Overlappende diskriminering. Du er mer enn tilgitt om du ikke vet hva interseksjonell feminisme er.
I Store norske leksikon defineres det som hvordan «sosiale kategorier kan samvirke og påvirke en persons leve- og livsvilkår». Sagt på en annen måte er det en teori for å belyse makt og hvordan ulike identiteter kan føre til forskjellige former for diskriminering, somogså kan overlappe. For eksempel hvordan en lesbisk kvinne kan bli diskriminert som både kvinne og lesbisk.
Men akkurat denne diskusjonen fikkmindre oppmerksomhet enn MDGS ja til EU. Eller ja til å starte forhandlinger med EU.
På ja-siden møttes det med begeistring. Det har vært få gode nyheter for demde siste ... tja, 30 årene. Omtrent siden Gro Harlem Brundtlands regjering bestemte seg for å forsøke å få Norge inn i EF. Dessverre byttet organisasjonen navn like før Norge skulle ha folkeavstemning, og vi måtte i stedet ta stilling til Den europeiske union. Det ble litt tøft i et land som har bygget mye av sin nasjonale identitet på motstand mot to unioner.
Kan MDG være partiet som brekker den norske Eu-debatten åpen igjen?
Like fullt: Kan MDG være partiet som skaper en ny norsk Eudebatt?
Det finnes noen argumenter for. Da vi hadde den forrige folkeavstemningen i 1994, varmiljø et defintivt nei-argument. Detmeste av norsk miljøbevegelse var mot medlemskap. Det var også «miljøpartiene» SV og Venstre.
De viktigste støttespillerne for ja var hoveddelen av Arbeiderpartiet, Høyre, NHO og ledelsen i LO. Ja-sidens viktigste argumenter var økonomi, arbeidsplasser og, på en vag tredjeplass, en eller annen idé om et samlet Europa.
Så med partiet med desidert høyest miljø troverdighet med i folden, da burde vel ting endre seg?
Tja.
Og det er her koblingenmellom E u- standpunktet og inter seksjon ali tet kommer inn. Hvis miljøbevegelsens om sådan endrer standpunkt, kan det bety noe. Men mye tyder også på at MDG mobiliserer mange av de velgergruppene som uansett ville vært positive til EU.
Det er lett å tenke at MDG skal få flere velgere over til ja-siden, men en like sannsynlig analyse er at MDG sier ja til EU fordi deres potensielle velgere allerede er blant de mest positive.
MDG er overveldende størst i de store byene. Deres velgere har i stor grad høyere utdanning. På tross av tilbakegang på forrige måling er partiet en stormakt i bare én eneste by: Oslo.
Miljøpartiet er for urbane, liberale, passe radikale akademikere.
En annen skala. Hvis vi ser på MDG som et radikalt parti på venstresiden, blir Eu-standpunktet interessant. Men det er kanskje feil skala å bruke?
Ofte leser vi politikken med en klassisk høyre- venstreakse i bunn. Spørsmålet er, enkelt forklart, forholdet mellom stat og marked. Da vil kommunistene i Rødt være ytre venstre, mens markedsliberalister i Frp og Høyre vil være til høyre fordi de vil ha en mindre stat. I teorien.
En alternativ måte å se ting på er den såkalte Gal-tan. På den ene siden en grønn, alternativ og liberal side. På den andre siden
❝ Kan MDG være partiet som skaper en ny norsk Eudebatt?
står de tradisjonelle, autoritære og nasjonalistiske.
Det kan høres karikert ut, men tradisjonell og autoritær betyr ikke Vladimir Putin i vestlig innpakning. Det kan være velgere sommener politiet fortjener vår respekt, at nasjonalstaten er viktig, og at det finnes to biologiske kjønn. Dem er det trolig en del av.
Gal-tan har fått kritikk for å være upresis og karikert, men den fanger noe som vår vanlige plassering av partiene ikke gjør. Vi kan kalle det «verdispørsmål» eller spørsmål omlivsstil og holdninger. Det handler ikke om hvorvidt skatten går opp eller ned, men om hvordan du forholder deg til endring, autoritet og ulike livsstiler.
MDG veldig Gal. I en slik sammenheng er ikke MDG et blokkuavhengig sentrum-venstreparti, men et ytterpunkt. Et parti som er for både radikal klimapolitikk, skeptisk til materialisme og for interseksjonell feminisme og EU, scorer knallsterkt på Gal-siden av Gal-tan.
En verdikonservativ Frp-er vil typisk stå for det motsatte. Men også en tradisjonsbevisst senterpartist. Eller kanskje et mannlig Lo-medlem. Mange på den tradisjonsbevisste og nasjonale siden er menn. Typisk menn i privat sektor. Den delen står til venstre i økonomiske spørsmål, men er mer tradisjonelle i verdispørsmål.
Når MDG sier ja, kan det bety at de også mobiliserer motparten. Ja til EU blir enda mer knyttet til typiske urbane, liberale verdier, som er mer dominerende hos grupper med høyere utdanning.
Hvis vi så for oss en Eu-debatt i morgen, ville det for eksempel bety at LOS ledelse ville slitt enda mer enn sist med å få organisasjonen med seg på noe som lignet et ja.
Og husk at i 1994 ble det faktisk nei fra LO, Norges desidert største fagforening.