Livredde mennesker fanget i kryssilden
Mer enn en måned er gått siden det brøt ut kamper mellom regjeringshæren og en tidligere alliert militsgruppe i Sudan. Ingen fredsløsning er i sikte.
Sudans hovedstad Khartoum er i dag en krigssone der livredde innbyggere har forskanset seg i hjemmene sinemens regjeringshæren og soldater fra Rsfmilitsen kjemper utenfor.
Kampene har ført til brudd i vann-og elektrisitetsforsyningen, og mange i Khartoum er også i ferd med å gå tom for mat. Prisene er skyhøye og å bevege seg utendørs er forbundet med livsfare.
På flyplassen står utbombede fly, utenlandske ambassader er stengt og plyndret avmilits soldater, og det samme er sykehus, fabrikker, banker, kirker, butikker, hjelpeorganisasjoner og kornlagre.
Frykt. Daglig meldes det om eksplosjoner og hissig skuddveksling. Landets flyvåpen bomber fra luften og blir møtt med luftvern fra militsen.
– Situasjonen blir verre dag for dag, sier en 37-åring i Sør-khartoum til AFP.
– Folk blir stadig mer redde, for begge parter blir stadig mer voldelige, sier mannen, somav frykt for egen sikkerhet ber om å få være anonym.
Også i Khartoums tvillingby Omdurman, som ligger på den andre sida av elven Nilen, er det nå sporadiske kamper. Konflikten har også spredt seg til den vestlige Darfur-regionen, der Rsf-militsen har sitt utspring.
Mange drept. Minst 1000 mennesker er drept i og rundt Khartoum siden kampene brøt ut 15. april. Militssoldater okkuperer bolighus, voldtar kvinner og tvinger dem til å servere mat.
Kamphandlingene har hittil drevet rundt 1millionmennesker på flukt, rundt 250.000 av dem til naboland. Dersom kampene fortsetter, frykter FN at masseflukten vil fortsette.
I El Geneina, hovedstaden i delstaten Vest-darfur, er hundrevis av mennesker drept, og helsevesenet har ifølge leger brutt helt sammen.
Også i delstatene Vest-kurdufan og Den hvite Nilen har det blusset opp kamper som ifølge FN har krevd minst 50 liv de siste ukene.
Mektige generaler. Striden står mellom Sudans to mektigste menn, hærsjefen Abdel Fattah alBurhan og hans tidligere nestkommanderende, krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, ofte omtalt som Hemetti.
Dagalo leder den halvmilitære Rsf-militsen. Den har sitt utspring i Janjaweed-militsen som regimet brukte for å slå ned et opprør i Darfur tidlig på 2000tallet. Ca. 300.000 mennesker ble drept, 2,7 millioner ble ifølge FN drevet på flukt, og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) anklager militsen og tidligere president Omar al-bashir for folkemord.
Kuppmakere. Burhan ledet militærkuppet mot Bashir i 2019 og ga deretter Dagalo en ledende post i militærjuntaen. Da en sivil regjering etter planen skulle ha overtatt makten i landet to år senere, ledet de to et nytt militærkupp.
Etter sterkt internasjonalt press var det nå inngått en ny avtale om sivilt styre, og RSF skulle etter planen innlemmes i hæren. De to generalene røk imidlertid uklar om hvem som skulle ha kommandoen.
– Å presse de to til maktdeling måtte lede til en eksplosjon, sier Alex dewaal ved London School of Economics til The Economist.
Han og andre trekker parallellen til Sør-sudan der det samme skjedde da verdenssamfunnet presset gjennom en avtale der president Salva Kiir og rivalen Riek Machar skulle dele makten. Det fikk også et blodig utfall.
Ingen har overtaket. Hverken Burhan eller Dagalo har i løpet av den siste måneden greid å få det militære overtaket, til tross for at begge får støtte fra utlandet.
Burhan får støtte fra Egypt, mens Dagalo ifølge eksperter får våpenstøtte fra De forente arabiske emirater. Dette som takk for at Rsf-soldater i 2017 bisto Emiratene i krigen i Jemen.
Dagalo har også leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen i sine rekker, og tidligere i år besøkte han selv Kreml for «å styrke båndene til Russland».
RSF har erobret flyplassen i Khartoumog landets største oljeraffineri og ser også ut til å kontrollere den statlige kringkasteren og presidentpalasset. For å unngå flyangrep har mange av soldatene deres etablert seg i boligområder der de terroriserer innbyggerne.
Regjeringsstyrkene har angrepet de samme områdenemed fly og artilleri, ofte uten hensyn til sivilbefolkningen.
Økonomiske interesser. Flere våpenhviler er forhandlet frem i Saudi-arabia, men de blir brutt før blekket er tørt. Den siste ble undertegnet 11. mai.
– De to krigførende partene hadde knapt undertegnet avtalen i Jeddah før det på nytt brøt ut kaos, konstaterte Flyktninghjelpens landdirektør Will Carter.
En medvirkende årsak til at det kjempes, er at regjeringshæren og Dagalo-familien til sammen kontrollerer 80 prosent av Sudans økonomi, og at det derfor er svært mye som står på spill rent økonomisk for dem, tror seniorforsker Liv Tønnessen ved Chr. Michelsens institutt (CMI).
Sudans rundt 46millioner innbyggere ser derimot lite til rikdommen:
Ca. en tredjedel av befolkningen var ifølge FN avhengig av nødhjelp alt før konflikten blusset opp.
Nå anslås det at annenhver sudaner trenger humanitærhjelp utenfra.
Plyndring og drap. Hjelpeorganisasjoner sliter med å nå dem som trenger akutt bistand. Organisasjonenes lagre av mat og andre livsnødvendigheter er plyndret, og 18 hjelpearbeidere er drept så langt i konflikten.
Verdens matvareprogram (WFP) opplyser at de hittil har mistet lagre og utstyr for over 600 millioner kroner.
– Dette er et enormt og sjokkerende tall, det er skammelig, sier FNS nødhjelpssjef Martin Griffiths.
– I flyktningleirene i Darfur har folk nå gått fra tre måltider til ett måltid om dagen, konstaterte Leger Uten Grenser (MSF) nylig.
Krigsforbrytelser. FNS spesialutsending til Sudan, Volker Perthes, anklager begge parter i krigen for å bryte folkeretten.
– Begge de stridende partene har med forakt for krigens lover og normer angrepet tett befolkede områder uten å ta hensyn til sivilbefolkningen, sykehus og kjøretøy som frakter sårede og syke, konstaterte han nylig.
FNS generalsekretær António Guterres har bedt Sikkerhetsrådet gripe inn og gjøre alt i sin makt for «å trekke Sudan tilbake fra randen av avgrunnen». Det har ennå ikke skjedd.