Klimamålene: – Ingen har kontroll
Norge kan fortsatt nå 2030klimamålene, men det vil kreve mye. – Det vi først og fremst mangler er politisk lederskap, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.
Verden har det travelt hvis klimamålene skal nås, og tydelige politiske signaler er avgjørende for å utløse nødvendige tiltak, advarer FNS klimapanel.
Norge er blant landene som henger etter egne mål. Norge ligger an til å kutte utslippene med 25 prosent innen 2030, mens målet er 55 prosent, ifølge regjeringens Klimastatus fra i høst.
Det er behov for mer omfattende grep hvis målene skal nås, påpeker forskere, konsulenter og aktivister som jobber mye med klima.
– Vi ligger ikke an til å nå 2030målene våre, sier forskningsleder for energiomstilling Sverre Alvik i klassifikasjons selskap eg t D NV.
Klassifiseringsselskapet eies av den uavhengige Stiftelsen Det Norske Veritas og har rundt 13.000 ansatte. Blant selskapets mål er å gjøre kundene i stand til å håndtere den globale energiomstillingen.
– Vi er på tynn is, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender (FIVH).
Framtiden i våre hender finansieres særlig av medlem sinntekter, men får i tillegg driftstilskudd fra offentlige aktørers om Klima og miljødepartementet og Nora d.
– Tempoet må opp på et helt annet nivå, sier Kikki Kleiven, instituttleder og direktør ved Bjerknes senteret.
Bjerknes senteret for klimaforskninger et forskningssamarbeid som i hovedsak finansieres av offentlige midler fra Norges forskningsråd, Kunnskaps departementet, Universitetet i Bergen og Eu-kommisjonen.
– Det er i hvert fall ingen som har planene klare i dag, sier daglig leder Lars Henrik Michelsen i Norsk klimastiftelse.
– Det er mulig. Men veldig sannsynlig er det ikke.
Norsk klimastiftelse finansieres av blant andre Sparebanken Vest, Eviny, Kavlifondet og Kommunalbanken.
– Det er krevende, men mulig, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Store og små tiltak. For å nå regjeringens mål om 55 prosent klimakutt i 2030 må Norges årlige utslipp ned i 23,1 millioner tonn Co₂-ekvivalenter. I fjor var utslippene på 48,9 millioner tonn.
Finnes det noen realistisk fremgangsmåte for å klare dette?
Myndighetene har laget flere menyer med tiltak:
→ Grønn omstilling beskriver tiltak i industrien og oljebransjen. Mange av disse krever mye strøm og kan derfor være omstridte
→ Klimakur 2030 beskriver rundt 60 klimatiltak i sektorer som transport, jordbruk og avfall. Noen av dem kan være omstridte, som å redusere forbruket av rødt kjøtt eller få folk til å gå og sykle mer i stedet for å kjøre
Utfordringen er at mange av tiltakene i disse rapportene vil måtte gjennomføres for å oppnå regjeringens ambisjon om å kutte innenlandske utslipp med 55 prosent.
Riise i FIVH fremhever at klimatiltak ikke nødvendigvis krever ny teknologi eller store investeringer, men kan skje gjennom atferdsendringer.
– Klimakur 2030 viser at det å redusere matsvinn og spise mer frukt, grønt og fisk og mindre kjøtt for eksempel kutter større utslipp til sammen enn de tiltakene som er foreslått på karbonfangst og -lagring, sier Riise.
Kikki Kleiven ved Bjerknessentret etterlyser særlig kutt i industrien, transporten og på sokkelen.
– Det å ta disse store jafsene er enormt viktig. Skyver vi alt over på de små bedriftene og vanlige folk, så risikerer vi at folk mister troen på hele omstillingen, sier Kleiven.
Noen jafs ved de største utslipp spunktene vil hjelpe mye, mener Michelsen i Norsk klimastiftelse.
– Vi gjorde en kartlegging i fjor som viste at omtrent halvparten av utslipp spunktene på over 100.000 tonn per år ikke hadde noe særlig planer om å kutte utslipp før 2030, sier han.
Etterlyser politisk styring. Noen tiltak er mer omstridte enn andre. Regjeringen er «veldig skeptisk» til å begrense kjøttspisingen, og ønsker å skjerme folk for økte drivstoffavgifter. Equinors kuttplaner på Melkøya møter lokal motstand fordi elektrifisering krever mye strøm.
– Det som må til for å nå 2030målene er en betydelig politisk styring inn i hver enkelt sektor, inkludert upopulære og dyre tiltak, sier Alvik i DNV.
Han påpeker at det er vanskelig å kutte i landbruket uten upopulære grep. Elektrifisering på sokkelen kan bidra til å nå Norges klimamål, men mange er skeptiske blant annet fordi kraften også trengs andre steder.
– Dette er store dilemmaer, sier Alvik.
Michelsen i Norsk klimastiftelse mener det er svakt lederskap i klimapolitikken.
– Mitt hovedinntrykk er at ingen sitter med en samlet plan, og ingen har kontroll på hva som må gjøres, sier han.
– Et grep som har stor effekt i land som Danmark og Sverige er at man har uavhengige organ som går gjennom politikken. Det kan være at Miljødirektoratet bør få et sånt oppdrag, sier Michelsen.
–Mangler gjennomføring s evne. Kikk i Kleive n på Bjerknes sentret sier hun haddestoreforventninger til regjeringens klimaregnskap, som skulle telleutslipp slik man teller kroner.
– Det er et fantastisk godt opplegg, men det som mangler er at det ikke legges tydelig nok ansvar på h vertdepartement. Oppskriftene r god, dette må gjennomsyreøkonomien, men det mangler gjennomføring s evne, sier Kleiven.
– Snakker du med klima- og miljøministeren så vil han nok si at han har en plan. Men hvis du
❝ Vi er på tynn is Anja Bakken Riise, Framtiden i våre hender
❝ Tempoet må opp på et helt annet nivå Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknes senteret
❝ Det er i hvert fall ingen som har planene klare i dag Lars Henrik Michelsen, leder i Norsk klimastiftelse.
❝ Det som må til for å nå 2030-målene er en betydelig politisk styring, inkludert upopulære tiltak Sverre Alvik, forskningsleder i DNV
❝ Målet skal nås, og så må vi eventuelt stramme inn politikken hvis det er nødvendig Espen Barth Eide, klimaminister
snakker med for eksempel næringsministeren, transportministeren eller fiskeriministeren om hvordan det ligger an, så tror jeg du vil møte ganske vage svar, legger hun til.
Riise i FIVH mener Finansdepartementet burde ta over ansvaret for å oppfylle klimamålene, og savner sterkere virkemidler.
– Det vi først og fremst mangler er politisk lederskap, sier hun.
– Vi har en ansvarlig klimaminister, men han har knapt noen virkemidler. Dermed blir det en hestehandel med departementene som sitter på virkemidlene, og igjen og igjen taper klima og natur mot andre hensyn, sier hun.
Regjeringens eget 2030-mål er ikke juridisk bindende. Riise frykter at Norge heller vil betale for utslippskutt i andre land enn å kutte hjemme.
Paris-avtalen og Norges samarbeid med EU gir en viss mulighet for dette.
– Jeg er veldig redd for at politikerne vil gå for det, sier Riise.
– Må eventuelt stramme inn.
Klimaminister Espen Barth Eide mener regjeringen utøver lederskap, og viser til at han tar pulsen på målene gjennom sitt klimabudsjett.
– Vi har laget noe som ikke fantes før, sier han.
– Nå prøver vi å integrere dette på tvers av alle sektorer, slik at klimapolitikken synes like mye i det som kommer fra Næringsdepartementet på næringspolitikk, Olje- og energidepartementet på kraftpolitikk og Samferdselsdepartementet på for eksempel veibygging, legger han til.
Han tror Norge vil nå målene i sitt klimasamarbeid med EU, men erkjenner at regjeringens mål om 55 prosent kutt her hjemme innen 2030 vil kreve ytterligere tiltak.
– Jeg mener vi har god grunn til å tro at vi skal klare 2030-målet. Men vi må være ærlige på at det vil måtte bli tydeligere og tydeligere politikk etter hvert for å nå målene. Og vi må være tydelige på at det ikke bare skal bli billigere å omstille seg, men også at det vil bli stadig dyrere og mindre praktisk å forbli fossil, sier Eide.
– Flere sektorer sliter med å kutte, det er for eksempel urealistisk å nå målet innen transport, ifølge en fersk rapport fra flere myndigheter. Må vi utsette hele klimamålet?
– Det er i hvert fall ingen grunn til å konkludere med det nå. Målet skal nås, og så må vi eventuelt stramme inn politikken hvis det er nødvendig, sier han.
– Det kan bli upopulært?
– Det tror jeg er både-òg. Mange er opptatt av å ta vare på kloden. Noen av enkeltgrepene kan bli upopulære, men det grønne skiftet gir også muligheter, sier Eide, og trekker frem batterifabrikker, havvind og ammoniakk.
– Men det er et enormt arbeid som skal gjøres, det må vi ikke underslå. Men vi gjør det fordi vi må, ikke fordi det er moro. Overstiger utslippene 1,5 grader, så ser det mørkt ut for fremtiden, sier han.