Et problem som skal løses?
Dystopi er ifølge Store norske leksikon et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd.
Teamleder for kjønnsinkongruensteamet i Kongsvinger Ronny Aaserud er bekymret for «kjønnsdystopi».
Tør den norske stat å gi ansvaret for behandling av unge med kjønnsinkongruens til noen som mener at kjønnsbekreftende hormonbehandling kan føre til samfunnets fall?
Mange ungemed kjønnsinkongruens vil ikke våge å oppsøke regionale sentre dersom holdningen er at de er et problem som skal løses.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har fjernet diagnosen «transseksualisme» og klassifiseringen av den som «psykisk lidelse». Kjønnsinkongruens er det erstattende begrepet. Det omtales i kapittelet «Seksuell helse» i International Classification of Diseases (ICD).
Det ville være vågalt å motsi WHO i behandling av transpersoner.
Kjønnsinkongruens klassifiseres ikke som en psykisk lidelse av WHO. Grunnen til det er at dagens kunnskapsgrunnlag viser at det å være trans, ikke er en tilstand som tilsier mental uhelse, og at å klassifisere den som det kan forårsake stigma.
Vi møter unge med kjønnsinkongruens og deres nærstående i Foreldre til transungdom i sør. Det burde være unødvendig å poengtere at disse ungdommene er like forskjellige somungdommer uten kjønnsinkongruens. Det somkan øke risikoen for psykisk uhelse, er lang ventetid på kjønnsbekreftende behandling og å måtte bruke ungdomstiden sin på utredning i psykiatrien uavhengig av mental helse.
Vi ønsker en fremtid der våre ungdommer blir møtt av helsepersonell som klarer å se forbi normbrytende uttrykk, og tilbyr psykososial støtte for å øke livskvaliteten til transpersoner. Vi ønsker at hormonbehandling blir gjort tilgjengelig i trådmed Standards of Care for the Health of Transgender and Gender Diverse People, Version 8 og nasjonale retningslinjer.
Det burde ikke være utopisk.