Digital eksamenvar enkatastrofe

På fredag møtte elever over hele landet, inkludert meg selv, opp for å ha eksamen, kanskje sin første noen gang.

Til tross for at Utdanningsdirektoratet har hatt tre år til forberedelser, er denne i stor grad mislykket.

Store komplikasjoner. Da vi skulle logge inn med eksamensbrukeren på Pc-en, kræsjet hele systemet. Det tok rundt et kvarter før vi faktisk fikk begynne. Da er det enda verre at eksamen på død og liv skulle være heldigital. Både elever og lærere så jo dette komme.

Dette var likt for alle, og vi fikk ekstra tid. Men det var mer.

Det kom ikke som noen overraskelse at de digitale ordbøkene vi er avhengige av, og kilder som de flerspråklige Lexinordbøkene og Store norske leksikon, komtil å kræsje med såmye trafikk. Allerede der har mange av oss en ulempe.

Noen av klassene på skolen min fikk 30minutter ekstra somkompensasjon. Andre klasser var mindre heldige og fikk ingen kompensasjon.

Med så store komplikasjoner skulle man kanskje tro at denne eksamenen ville bli annullert. Jeg tror ikke det skjer, for Utdanningsdirektoratet trenger å samle inn dataene fra denne eksamenen. De kunne ha gått gjennom besvarelsene med sensor, uten å gi karakter. Men det ville være det samme som å innrømme inkompetanse.

Prøvekaniner. Noe av det viktigste med eksamen er å gi et riktig sammenligningsgrunnlag og sørge for at sensorene kan sette rettferdige karakterer. Nå stiller ikke elevene med det samme utgangspunktet, og formålet er i stor grad ødelagt.

Som elev føles det som å være prøvekanin for nye systemer med lav sannsynlighet for at de virker som de skal. Det føles som at Utdanningsdirektoratet bryr segmer omseg selv og sitt eget omdømme enn om oss elever.

Det jeg synes er tristest av alt, er hvor lite Utdanningsdirektoratet hører på oss elever og muligens også lærere. Og jeg er redd jeg har skrevet dette innlegget forgjeves.

Utdanningsdirektoratet får karakter 2+ fra meg.