Kobler kreftrisiko til kontorjobber
Jo høyere utdanning og inntekt du har, jo større kan risikoen være for å få føflekkreft. Hvorfor er det slik?
Nye tall fra Kreftregisteret viser en stor økning i tilfeller av føflekkreft, også kalt melanom, i 2022.
Ifølge en studie fra STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) er risikoen for føflekkreft større hos noen yrkesgrupper. Forskerne har analysert data fra den store nordiske kreftstudien Nocca (Nordic Occupational Cancer Study).
Både utdanning, inntekt og hvilke kjemiske stoffer man er utsatt for på arbeidsplassen, spiller inn.
Man skulle kanskje tro at de som jobber utendørs, topper listen. Men faktisk er det helt motsatt.
Tannleger og leger mest utsatt.
Risikoen er størst i yrker med høy lønn og høy utdanning. Særlig for akademikere som jobber inne på kontor, forklarer José Hernán Alfonso. Han er overlege ved hudavdelingen på Rikshospitalet og forsker ved STAMI. Alfonso er også førsteforfatter i forskningsartikkelen som presenterer funnene.
Øverst på listen har vi tannlemilitæret, ger. Leger er også høyt oppe.
– Vi vet at de som har bedre råd, oftere reiser til områder med mye sol. Også fritidsaktiviteter og hobbyer er utendørs, sier han.
Har man god råd, prioriterer man oftere legebesøk. Og terskelen er naturligvis lav for å sjekke føflekker om man jobber i helsesektoren, tilføyer han.
Men det er ikke den eneste grunnen, ifølge Trude Eid Robsahm, Kreftregisterets ekspert på hudkreft. Det handler også om hvem som får en jevn tilvenning til solen, og hvem som ikke får det.
Vil «ta igjen» tapt soltid. De som sitter inne på kontor, har gjerne ikke fått en gradvis tilvenning til solen før sommeren kommer, ifølge Robsahm. Og de har en tendens til å få en veldig sterk eksponering for solen når de først får det.
– Når de drar på en fire uker lang ferie midt på sommeren, er det typisk at de vil «ta igjen» den tapte soltiden. Det kan fort bli for mye for huden, forklarer Robsahm.
At bønder og gartnere har lavere risiko for hudkreft, har en tilsvarende naturlig forklaring.
Robsahm forteller at utearbeidere sannsynligvis opparbeider seg en større toleranse for sol, både ved brunfarge og tykkere hud som tåler mer.
– I tillegg er de nok ofte flinke til å dekke til huden med klær.
Det er altså slik at de som blir utsatt for sjeldnere og sterke soleksponeringer, har større risiko for føflekkreft, enn de som er jevnlig i solen.
På den andre siden får de totalt mye soleksponering i løpet av livet, noe som gir høyere risiko for andre typer hudkreft, ifølge Robsahm.
Et annet funn i studien overrasker overlege Alfonso: Ansatte i politi og brannmenn er høyt oppe på listen.
– En hypotese er at disse trener mye ute og utfører noen av sine arbeidsoppgaver ute. Huden til brannmenn er også utsatt for skadelige kjemiske stoffer fra røyk, sier han.
Han mener det må snakkes mer om forebygging på slike arbeidsplasser.
– De som jobber utendørs, må få opplæring i hvordan de skal beskytte seg mot solen og få arbeidsklær og solbriller som beskytter, sier han.
Frykter mørketall i én gruppe.
For få hudleger i det offentlige helsevesenet fører også til lange ventelister. Da er det vanskelig å stille diagnosen tidlig.
Derfor frykter Alfonso mørketall. Særlig blant dem med lite penger og lavere sosioøkonomisk status, som må vente lenge på time hos hudlege eller ikke har råd til å gå privat.
– Selv om personer med høy lønn og utdanning oftere får føflekkreft, er dødeligheten høyere for personer med dårlig råd som får diagnosen, forklarer han.
❝
Det kan fort bli for mye for huden
Trude Eid Robsahm, Kreftregisterets ekspert på hudkreft