Jehovas vitner går til sak for retten til å være rare

Staten skal være forsiktig med å synse om hvordan medlemmer av et trossamfunn behandler hverandre.

Hvis noenmelder seg ut av Jehovas vitner, blir de gjenværende nektet å ha kontakt med vedkommende. Det gjelder også familie.

En slik indre kustus er både rar og streng. Den bør kritiseres. Men er den et overgrep? Skal storsamfunnet tvinge frem endring?

Retten til fri utøvelse av religion er en del av menneskerettighetene. De gjelder i Norge.

Trossamfunn får dessuten statsstøtte. Det siste er omstridt. Likevel står det ikke høyt på noe partis agenda å stryke støtten. Om trossamfunn ble henvist til kun privat finansiering, ville også det hatt vanskelige sider.

I fjor høst fratok Statsforvalteren i Oslo og Viken Jehovas vitner retten til å være registrert som trossamfunn. Statsstøtten for 2021 ble dermed heller ikke utbetalt.

Nevnte forvalter heter Valgerd Svarstad Haugland og er tidligere leder av Kristelig Folkeparti.

Statens hovedargument er at retten til fri utmelding brytes når utmeldte nektes kontakt med gjenværende. Dette skal være i strid med trossamfunnsloven av 2021.

Mange reaksjoner. Staten mener også at Jehovas vitner krenker barns rettigheter når organisasjonen «åpner for å ekskludere døpte mindreårige, og ved å oppfordremedlemmer til å sosialt isolere barn som ikke følger trossamfunnets regler».

Trossamfunnet tok i januar ut søksmål mot staten. Nylig ble det kjent at saken er berammet til januar 2024. De to spørsmålene – retten til registrering og utbetaling av støtte for 2021 – behandles hver for seg, men i samme rettssak.

De kristne avisene Vårt Land og Dagen har formidlet mange utspill om at en slik «avskilting» av vesle Jehovas vitner, med 12.000 medlemmer i Norge, er et angrep på religionsfriheten.

Holder sakenvann? Også sentrale akademikere tviler på at vedtaket står seg. Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø, sier til Vårt Land at staten her kan bryte menneskerettighetene.

Religionsfriheten gir et trossamfunn rett til å ekskludere etmedlem som ikke følger dets krav, poengterer han. Også den enkeltes rett til fritt å melde seg ut er en viktig del av religionsfriheten, men Endsjø kan ikke se at Jehovas vitner bryter den.

«La oss si at du er et voksentmedlem av Jehovas vitner, og din mor melder seg ut. Da må du selv bestemme hvorvidt du vil prioritere å ha kontakt med henne. Dersom du velger å ha kontakt med henne, har Jehovas vitner full rett til å si at de ikke vil ha deg som medlem», sier Endsjø.

Uenige eksperter. Men ekspertene er delt. Professor i diakoni, religion og samfunn Sturla Stålsett tror at staten kan vinne frem.

Stålsett, som er ansatt ved MF vitenskapelig høyskole, mener Jehovas vitner driver med «systematisk utfrysing» og dermed en form for mobbing. Den rammer den reelle muligheten til å melde seg ut, sier han til Vårt Land.

Akademikerne later til å være enige om at dette er et prinsipielt spørsmål. En juridisk avklaring er derfor nyttig. En dom i tingretten på nyåret kan fort bli anket hele veien til Høyesterett, kanskje også Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Endetidstegn? Jehovas vitner er særlig konservativt. Organisasjonen har en bokstavtro bibeltolkning ogmener seg forfulgt av det verdslige samfunn. Et tidligeremedlem skriver i en e-post til Aftenposten at nekting av statsstøtte blant mange på innsiden vil tolkes somet endetidstegn. Følelsen av isolasjon vil øke. Det blir enda vanskeligere å melde seg ut.

Jusen får retten vurdere, men for meg er det vanskelig å mene noe annet enn det Endsjø gjør. Hvis trossamfunn ikke skulle ha retten til å oppføre seg rart og strengt, ville de ikke ha trengt noen særskilt religionsfrihet.

❝ Retten til fri utøvelse av religion er en del av menneskerettighetene. De gjelder i Norge.