Vil bygge flere «usynlige høyhus» i Kvadraturen
Det er Oslos mest sentrale bydel. Men det bor knapt folk der. Nå vil Ap fylle på med høyhus.
Ap-politiker Line Oma står foran et gammelt gult hus i Rådhusgata midt i Oslos eldste bydel, Kvadraturen. – Det var en aha-opplevelse! «Aha-opplevelsen» kom da hun fikk vite at det lå et høyhus på 14 etasjer i bakgården til den gamle bygningen.
– Jeg hadde aldri lagt merke til det, sier hun.
Må tenke nytt. Høyhuset ble bygget for oljeselskapet Norol. I dag huser det Thon hotel Panorama. Oma mener bygningen burde vært penere. Men viktigst: Den burde vært fylt med boliger.
Og at nettopp slike forholdsvis høye «punkthus» som ikke synes fra gaten, kan løse boligproblemet i den unike bydelen.
Hun minner om at Kvadraturen er super-sentral, ligger nær sjøen, har parker og lite trafikk. Men mangler fastboende.
– Boliger er det aller beste verktøyet for å få til byliv. Men vi har snakket om det i 30 år uten å få det til her. Vi må tenke nytt, sier Oma.
Fra 31 til 1357 bofaste. Hun er slett ikke den første som har etterlyst flere boliger i området mellom Bjørvika, Akershus festning og Karl Johan.
Allerede i 2004 ville byrådsleder Erling Lae ha boliger i Miljøverndepartementets kontorer i Myntgata.
Da ble antall bosatte i hele Kvadraturen anslått til skarve 31 sjeler – trolig et vel lavt tall.
I dag bor det fortsatt ingen i de gamle departementskontorene, som skal bli videregående skole. Men litt flere innbyggere er det blitt: Arkitektkontoret Grape har sammen med Asplan Viak og SLA kommet til at det i dag bor 1357 mennesker i området.
Altså absolutt vekst. Men det er ingen tvil om at det er blitt langt flere nye kontorer, utesteder og butikker enn boliger.
Klassisk i bakgårdene. Line Oma vil gjøre noe som monner, og mener altså en «akupunktur»-politikk i romslige bakgårder kan være et godt bidrag i tillegg til påbygg. Hun understreker at verneverdige fasader ikke skal røres.
Hun har også latt seg inspirere av sine sosialdemokratiske partifeller i Göteborg: Hun mener høyhusene bør bygges i klassisk stil, i tråd med resten av bebyggelsen.
– Jeg skjønner at dette er kontroversielt for dem som er opptatt av å bevare. Men det er sånn Oslo alltid har utviklet seg. Og gjør vi ingen nye grep, vil området ligge som en hermetikkboks midt i byen i 30 nye år.
I første omgang vil hun nå at mulighetene for punkthus i bakgårder og rom blir kartlagt.
Høyre: Dårlig idé! James Stove Lorentzen (H) er positiv både til høyhus og boliger i Kvadraturen. Men kombinasjonen betegner han som en dårlig idé.
– Området har mange ikoniske bygg, ikke minst Akershus festning. Høyere bygninger som stikker opp vil ødelegge profilen på avstand, sier han.
Han viser til at byer som London og Paris holder høyhusene unna de mest verdifulle bygningene.
– Hvordan skal vi da kunne bygge noe i et så historisk område?
– Blant annet ved å bygge på totre etasjer på eksisterende bygg, trukket tilbake fra fasaden, sier Lorentzen, som viser til at Byantikvaren har vært positiv til en slik løsning.
❝ Gjør vi ingen nye grep, vil området ligge som en hermetikkboks midt i byen i 30 nye år Line Oma (Ap)
Boliger skaper trygg by. Lorentzen applauderer også Selvaags prosjekt i bakgården til Dronningens gate 13. Her ligger det an til 34 boliger, kontorer, servering og handel.
Emelie Thornberg leder Kvadraturen Områdeforum, som samler mange av aktørene som vil utvikle området. De vil kombinere bevaring og nybygging, og er svært opptatt av flere boliger.
– Byliv skaper trygghet, og flere boliger er et av de viktigste virkemidlene, sier hun. At folketallet er så lavt etter årevis med politisk vilje, synes hun er oppsiktsvekkende.
Uansett mener hun Omas innspill om å fortette på innsiden av kvartalene er godt.
– Det vil har stor effekt, uten å skade omgivelsene. Som eksempel kunne Thon-hotellet med et lite fotavtrykk gitt 60 boliger.