Økonomer: Gjeldstak-krisen blir løst
Blir ikke USAs politikere enige om å øke landets allerede massive gjeld, stanses landets betalingsevne.
Gjeldstaket er det samlede beløpet som den amerikanske staten har lov til å låne, penger som går til å finansiere alt fra velferdsordninger til lønn og renteutgifter.
I januar ble «taket» på 31.400 milliarder dollar nådd. Det tilsvarer 342.000 milliarder kroner eller 23 norske oljefond. Finansminister Janet Yellen kom da med de første advarslene om at taket må heves.
Størrelsen på amerikansk økonomi er til sammenligning på 26.500 milliarder dollar.
Yellen gjentok behovet for å øke gjeldstaket mandag ettermiddag norsk tid. Natt til tirsdag norsk tid møttes president Joe Biden og lederen for Representantenes hus i USA, Kevin McCarthy, uten å komme til enighet.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management er lite bekymret, og bruker heller ikke mye tid på gjeldstakdiskusjonene.
– Det er mest støy. Det vil ordne seg, og de vil ikke stenge ned USA, sier Næss til E24.
Han støttes av USA-økonom Knut A. Magnussen i DNB Markets, som viser til USA har tatt i bruk «ekstraordinære tiltak» for å kunne gjennomføre betalinger etter at gjeldstaket ble nådd.
Den perioden er likevel begrenset, og Yellen har fastslått at 1. juni er «endelig frist». Etter den datoen vil kassen gå tom.
– Sånn sett bør de få på plass noe denne uken, sier DNB Markets-økonomen.
Dette er gjeldstaket. Den politiske dragkampen mellom republikanerne og demokratene om gjeldstaket i USA har pågått i flere måneder.
Gjeldstaket ble opprinnelig innført av Kongressen i 1917 slik at finansdepartementet kunne oppta lån. Dette gjorde at staten slapp å spørre Kongressen om lov til å låne mindre beløp. Siden den gang er taket blitt hevet 78 ganger.
– Behov for mer. Gjelden vokser seg stadig større fordi den amerikanske staten bruker mer penger enn den får inn. Budsjettunderskuddet må dekkes med lån, og de siste årene har blant annet store støttepakker under pandemien og skatteletter bidratt til at underskuddet har vokst kraftig.
– Her er det behov for penger hele tiden, sier Magnussen. Han legger til at ingen vet når de siste dollarene renner ut av statskassen.
Advarer. Uten nye lån vil staten misligholde sine forpliktelser. For finansmarkedene er det spesielt viktig at USA betaler rentene på statsgjelden.
Et mislighold av gjelden fra verdens største økonomi vil bety krise i markedene.
– Markedet for amerikanske statsobligasjoner er grunnplanken i hele det finansielle systemet, sier DNB Markets-økonom Magnussen.
Finansdepartementet har advart om «katastrofale økonomiske konsekvenser» hvis republikanerne og demokratene ikke blir enige om å heve gjeldstaket, og Det hvite hus' økonomiske rådgivere har tegnet opp dystre potensielle scenarioer.
Hvis staten må strupe pengebruken, stopper rett og slett økonomien.
– Går mot kompromiss. Så hvor stor er risikoen for at politikerne ikke klare å finne en løsning? Veldig liten, mener Magnussen.
– For det første har historien vist at man alltid greier å finne en løsning, sier han.
Det er det gode grunner til. – Konsekvensene er for alvorlige. Innenlandsøkonomien vil veldig fort gå utforbakke. For du vil få en ganske kraftig innstramming i finanspolitikken. Men mer alvorlig er det som kanskje kan bli konsekvensene i de internasjonale finansmarkedene, sier Magnussen.
Han sier at mislighold av USAs statsgjeld sannsynligvis vil gi «store negative effekter inn i markedene».
– Jeg tror ikke amerikanske politikere vil la det gå så langt at man kommer dit. Men det er en vanskelig situasjon nå, politisk, sier Magnussen.
❝ Det er mest støy Robert Næss, Nordea
❝ Historien har vist at man alltid greier å finne en løsning Knut A. Magnussen, DNB Markets
Muligheter. Næss i Nordea Investment Management vier ikke gjeldstakdiskusjonen noe oppmerksomhet. Han anser i stedet eventuelle markedsfall som følge av debatten som en kjøpsmulighet – eventuelt en salgsmulighet, dersom markedet skulle stige av samme grunn.
– Hva er grunnen til at diskusjonen likevel får såpass stor oppmerksomhet i markedet?
– Det tror jeg henger sammen med at selskapene er ferdig med å rapportere kvartalstall, og fordi det skjer såpass lite, så lager man spennende historier. Det virker sånn, sier Næss.