Omstridt datasystem presser ut satsing på psykisk helse

Problemene med det omstridte journalsystemet Helseplattformen gir St. Olavs hospital i Trondheim ekstrakostnader på 15–25 millioner kroner i måneden.

Nå må sykehuset utsette planer å bygge et senter for psykisk helse. En parkeringsplass bak Nevrosenteret har helt siden nye St. Olav ble planlagt, vært blinket ut som tomt for Senter for psykisk helse.

Nå blir det atter en gang foreslått å utsette etableringen av det etterlengtede senteret som skal huse fagmiljøer både ved St. Olavs hospital og NTNU.

– Dette er utrolig synd, og jeg er veldig skuffet. Det er trist at det nok en gang er pasienter innen psykisk helsevern som rammes, sier Chris Margaret Aanondsen, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved St. Olavs hospital, til Adresseavisen.

❝ Jeg er veldig skuffet. Det er trist at det nok en gang er pasienter innen psykisk helsevern som rammes. hris Margaret Aanondsen, foretakstillitsvalgt for Norsk psykolog forening ved St. Olavs hospital

Omstridt datasystem. Utsettelsen knyttes til det omstridte og skandalerammede journalsystemet Helseplattformen.

Milliardprosjektet skulle revolusjonere helsesektoren i Midt-Norge ved at sykehus og kommuner skulle få ett felles system for å dele pasientopplysninger.

Så langt har det ikke gått spesielt bra. Prosjektet er rammet av enorme problemer. Så langt har bare ti kommuner og ett sykehus tatt det i bruk.

– Dette er en helt klar konsekvens av problemene med Helseplattformen, sier Marte Berger, hovedtillitsvalgt for overlegene i psykisk helsevern, om utsettelsen.

Underskudd. Innføringen av det nye journalsystemet har satt St. Olav i en svært vanskelig økonomisk situasjon.

I fjor endte sykehuset med et underskudd på 256 millioner kroner. I år viser prognosen at et budsjettert overskudd kan bli til et underskudd på 67 millioner kroner.

– Endringen i prognosen tilskrives i sin helhet Helseplattformen i form av lavere aktivitet og merkostnader uten at det gis ytterligere kompensasjon fra Helse Midt-Norge RHF for disse kostnadene, heter det i forslaget til langtidsbudsjett for 2024–2029, som torsdag legges frem for styret.

Minusresultatene fører til at sykehusets likviditet nå er i ferd med å bli så lav at styret må ta grep.

Nå må sykehuset finne innsparingstiltak tilsvarende 578 millioner kroner i neste femårsperiode.

Lavere aktivitet. St. Olavs store hodepine er at det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye det nye journalsystemet vil sinke driften av sykehuset fremover.

Opprinnelig var det planlagt at sykehuset skulle være tilbake i vanlig drift etter fire uker, men det har ikke skjedd.

– Innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital har så langt vist seg å være en ekstra belastning i form av aktivitetsfall og økt bemanning, påpeker sykehusledelsen.

Sykehuset har i dag merkostnader på 15–25 millioner kroner pr. måned som følge av Helseplattformen. Samtidig er det en betydelig risiko at sykehuset vil få økte merkostnader i en «ukjent periode» fremover.

I år er det beregnet at Helseplattformen vil gi sykehuset ekstra kostnader på i alt 115 millioner kroner.

– Lite brukervennlig. – Ansatte ved St. Olavs hospital har fortsatt en betydelig mer krevende arbeidshverdag enn før innføringen av Helseplattformen som følge av at systemet oppleves som lite brukervennlig, tungvint og med mange feil, heter det i sakspapirene.

Dette fører til at sykehuset må øke bemanningen for å behandle like mange som tidligere.

Det fører også til at det er en betydelig risiko for at sykehuset ikke vil klare å effektivisere driften og dermed ikke klarer å kutte kostnader med det første. Kostnadskutt er avgjørende for å investere i et nytt bygg.

Derfor vil det være uforsvarlig ikke å utsette Senter for psykisk helse, konkluderer administrerende direktør overfor styret.

De tillitsvalgte ved St. Olav skriver i en protokoll til styret at det er svært uheldig og skuffende at senteret på ny utsettes, og påpeker at dette er en nedprioritering som skjer på grunn av Helseplattformen.